Arbeidslivsinkludering for mennesker med fysiske funksjonshindringer

Abstract

Norge er av FN kåret til verdens beste land å bo i, men dette gjelder ikke for alle innbyggerne. Til tross for politisk fokus over mange år, har vi ikke klart å inkludere funksjonshindrede i arbeidslivet i like stor grad som andre land det er naturlig å sammenlikne oss med. I mai 2023 ble NOU 2023: 13 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter, sendt ut på høring. NOU’ en satte blant annet søkelyset på arbeidslivsinkludering for funksjonshindrede, og jeg ønsket å innhente mer kunnskap om hva det er som gjør det så utfordrende for Norge å lykkes på nettopp dette området. Videre ønsket jeg å undersøke på hvilken måte karriereveiledning kan ha betydning for funksjonshindredes arbeidslivsinkludering. Jeg gjennomførte derfor en dokumentanalyse i form av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) av NOU 2023: 13. Funnene fra analysen gjorde at jeg valgte å undersøke hvordan perspektiver omhandlende sosial rettferdighet innen karriereveiledning kan bidra til å bedre arbeidslivsinkluderingen for funksjonshindrede.

Jeg valgte teori omhandlende minoritetsstress (Khawaja, 2023) for å belyse minoritetsperspektivet ved å være funksjonshindret, og det helseskadelige stresset som i større grad rammer minoriteter. I forlengelse av dette ønsket jeg å trekke inn sosial identitetsteori (Hogg, 2016; Tajfel, 1978) for å kunne belyse hvordan samspillet mellom ulike sosiale grupperinger kan ha innvirkning på arbeidslivsinkludering i form av at både mennesker som befinner seg innen en minoritet og mennesker som tilhører majoritetsbefolkningen danner seg tydelige bilder av egen og andres identitet. Dette kan videre føre til en «oss-og-dem» tankegang som kan utvikles til diskriminering og marginalisering av minoritetsgrupper. For å bygge en argumentasjon omkring sosial rettferdighet innen karriereveiledning har jeg vektlagt blant annet teori omhandlende neoliberalistisk tankesett som påvirker arbeidslivet (Hooley et al., 2019), «signposting» (Hooley et al., 2021) samt at jeg belyser relevansen av diskurser innen karriereveiledning (Bacchi, 2009; Sultana, 2018). Sentrale funn i analysen tilsier at man kan forstå individet sine muligheter for arbeidslivsinkludering ved at disse påvirkes av begrepsbruk, utdannelse, oppfyllelse av menneskerettigheter samt gjennom et minoritetsperspektiv. Samfunnet sin rolle i forhold til arbeidslivsinkludering for funksjonshindrede beskrives ved at det er behov for fokus på organisering og økt tilgjengelighet for bedre arbeidslivsinkludering og likestilling, fokus på metodikk rettet mot arbeidsgivere, fokus på kollektiv holdningsendring, oss – og – dem tankegang samt at det er mangelfull bistand for funksjonshindrede for å komme inn i arbeidslivet.

Norway has been voted the world's best country to live in by the UN, but this does not apply to all residents. Despite political focus over many years, we have not managed to include people with disabilities in working life to the same extent as other countries with which it is natural to compare ourselves. In May 2023, NOU 2023: 13 High time - Realization of the rights of people with disabilities was sent out for consultation. Among other things, NOU 2023: 13 put the spotlight on working life inclusion for people with disabilities, and I wanted to gather more knowledge about why it appears to be difficult for Norway to succeed in this particular area. Furthermore, I wanted to investigate in what way career guidance can have an impact on the inclusion of people with disabilities in working life. I therefore carried out a document analysis in the form of a thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) of NOU 2023: 13. The findings from the analysis led me to investigate how perspectives dealing with social justice within career guidance can contribute to improving working life inclusion for the disabled.

I chose the theory of minority stress (Khawaja, 2023) to shed light on the minority perspective of being disabled, and the health-damaging stress that affects minorities to a greater extent. In extension of this, I wanted to draw in social identity theory (Hogg, 2016; Tajfel, 1978) to be able to shed light on how the interaction between different social groupings can have an impact on working life inclusion in the form that both people who are within a minority and people who belong to the majority population, clear images of their own and others' identities are formed. This can further lead to an "us-and-them" mentality which can develop into discrimination and marginalization of minority groups. In order to build an argument about social justice within career guidance, I have emphasized, among other things, theory concerning neoliberalist mindsets that affect working life (Hooley et al., 2019), "signposting" (Hooley et al., 2021) and the relevance of discourses within career guidance (Bacchi, 2009; Sultana, 2018). Key findings in the analysis indicate that one can understand the individual's opportunities for inclusion in working life by the fact that these are influenced by the use of terms, education, fulfillment of human rights and through a minority perspective. Society's role in relation to working life inclusion for the disabled is described in that there is a need for a focus on organization and increased accessibility for better working life inclusion and equality. This includes a focus on methodology aimed at employers, a focus on collective attitude change, us - and - them thinking and that there is inadequate assistance for disabled people to enter working life.