Multi-cultural career guidance: What are the skills and competences public career guidance councillors require when delivering career advice to Non-Norwegians and migrants?

Abstract

I løpet av de siste 20 årene har karriereveiledning i Norge opplevd en rekke endringer. Det har gått fra en tjeneste med liten eller ingen nasjonal koordinering eller overordnet plan, til en landsdekkende tjeneste som er levert av profesjonelle fagfolk. Flere mennesker søker nå om karriereveiledning på grunn av flere faktorer, som økt globalisering, vekst i arbeidsløshet, en økning i midlertidige ansettelser og tilgjengeligheten til omskolering og etterutdanning. Tidligere var det mulig å ha det samme yrket i det meste av sitt yrkesaktive liv. Nå er det vanlig at en persons karriere inneholde flere former for ansettelse, re-kvalifisering og utdanning. Samtidig blir også Norge mer mangfoldig. Antall personer med ikke-norsk bakgrunn og som bor i Norge øker, og følgelig er det også et økende behov for å møte denne gruppens behov. Oppgaven min var laget for å undersøke to spørsmål: (1) Hvilke ferdigheter og kompetanse trenger karriereveiledningsrådgivere ved et offentlig karrieresenter når de skal levere karriereveiledning til en person med ikke-norsk/migrant bakgrunn? (2) Hva er erfaringene til offentlige karriereveiledere når de jobber med ikke-norske/migrant veisøkere? Funnene i denne oppgaven har vært som følgende: De fleste karriereveiledere mente at det var behov for å ha en rekke ekstra ferdigheter og kompetanse når de jobber med ikke-norske veisøkere. Dette kan være alt fra å erkjenne forskjeller innenfor ulike kulturer, til å forstå hvordan andre samfunn, utdanningssystemer og yrker kan skille seg fra den Norske. Ferdigheter som å senke tonen, prate saktere i samtalen, tilpasse sitt vokabular, "lytte inn" til den andre, eller gi spesifikk informasjon om utdanningsmuligheter, kompetanseheving og det norske arbeidslivet ble også funnet til å være avgjørende for de som ikke behersket godt norsk eller hadde lavere utdanningsnivåer. Det var ingen store forskjeller mellom karriereveiledningstilnærmingene som karriereveiledere som arbeider ved et offentlig karriereveiledningssenter brukte med ikke-norske og innfødte nordmenn. Det ble imidlertid funnet behov for at en offentlig veileder er bevisst sin egen kultur, klientens kultur og hvordan dette kan påvirke karriereveiledningsøkten. Derfor kan det tas til orde for bruk av teoretiske modeller som ser på karrierebegrepet fra et ikke-vestlig synspunkt. Noen ikke-nordmenn var utelukkende ute etter karriererådgivning fremfor karriereveiledning. Flere ikke Norske ønsket anbefalinger (rådgivning) fremfor et tilbud om karriereveiledning.

Over the past 20 years, career guidance in Norway has experienced a series of changes. It has gone from a piecemeal service with little national coordination or overall plan, to a nationwide service delivered by professionals. More people are seeking careers guidance due to factors such as increased globalisation, jobless growth, temporary employment, and the accessibility of re-education. Whereas an individual previously may have remained in an occupation for most of their working life, it is now common to see an individual's career containing multiple forms of employment, upskilling and education. At the same time, Norway is also becoming more diverse. The number of non-Norwegians/migrants living in Norway is increasing, and consequently career guidance is experiencing a rising demand to meet this group. My thesis was designed to investigate 2 questions: (1) What are the skills and competences public careers guidance councillors require when delivering career guidance to migrants/non-Norwegians? (2) What are the experiences of public career guidance councillors when working with migrants/non-Norwegians? Most career guidance advisors believed that there was a need to have a series of extra skills and competences when working with migrants. This could range from acknowledging differences within different cultures to understanding how other societies, workplaces and educational systems can differ from Norway. Skills such as slowing down the tone of the conversation, adjusting their vocabulary “listening in” to the other, or providing specific information on Norwegian educational opportunities and working life was also needed. There were no great differences between the career guidance approaches provided by councillors working at a public career guidance centre used with migrants and native Norwegians. There was however found to be a need for a public guidance councillor to be conscious of their own culture, the client’s culture and how this may influence the career guidance session. Therefore, the use of theoretical models that look at the concept of career from a non-Western viewpoint can be advocated. Some non-Norwegians were purely looking for career advice rather than career guidance. This meant that they were looking for recommendations (rådgivning) rather than the offer of career guidance that they received.