| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om karrierelæring i høyere musikkutdanning i Norge, og forsøker å svare på følgende problemstilling: Hvordan opplever studenter karrierelæring i høyere musikkutdanning?
Å ta utdanning eller satse på en karriere innenfor musikkbransjen, skiller seg ut på flere måter. Det er ofte lite økonomisk lønnsomt å være musiker, som er utfordrende i seg selv. Samtidig er det en jevn tilstrømming av nye musikere til feltet, som gir en tøff konkurranse på arbeidsmarkedet. Selve musikkutøvelsen kan gi utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse. Disse problemstillingene kan være med på å gjøre karrierehåndteringen til musikere og musikkstudenter mer krevende sammenlignet med andre fagfelt.
Gjennom NOU 2016:7 (2016) anbefales det en tydeligere forventning til utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning om å sikre tilgang og god nok kvalitet i karriereveiledningstilbudet. Utvalget anbefaler også at studentenes behov for veiledning og karrierelæring bør kartlegges, for å sikre utvikling av tjenestene. Det framheves at studenter bør ha god tilgang til karriereveiledning da dagens arbeidsmarked i større grad preges av omstillinger og endringer i det norske arbeidsmarkedet enn tidligere. NOU-en betrakter employability som et formål med høyere utdanning, og i kraft av det forventes det at institusjonene legger til rette for at studentene utvikler kompetanser som gjør dem i stand til å håndtere karrieren og imøtekomme forventninger fra arbeidslivet (NOU 2016:7, s.166).
Intensjonen med oppgaven er å undersøke hvordan musikkstudenter opplever at de lærer å håndtere karrieren sin, mens de studerer i høyere utdanning. Hensikten er også å utvikle en forståelse for hvilke behov musikkstudenter har knyttet til det å utvikle relevante ferdigheter som gjør de i stand til å mestre et arbeidsliv etter studietid. Jeg ser nærmere på hvilke måter og i hvilke situasjoner de selv opplever at de utvikler slike ferdigheter.
I dette prosjektet har jeg intervjuet fem musikkstudenter ved en institusjon i høyere musikkutdanning. Jeg har utforsket fenomenet karrierelæring fra studentenes ståsted og deres posisjoner, gjennom dybdeintervjuer. I fundamentet for oppgaven benytter jeg en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, som bidrar til å søke etter en subjektiv forståelse, men også ta hensyn til konteksten og helheten. I reduksjonen av datamaterialet har jeg benyttet Braun&Clarkes metode for temaanalyse, og deretter drøftet funn fra analysen opp mot teorier og tidligere forskning som har relevans for oppgavens tema. I drøftingen ser jeg nærmere på hvordan utsagn og sitater fra studentene kan forstås i lys av teorier om erfaringslæring, hvordan individuelle disposisjoner og forutsetninger kan påvirke studentenes opplevelser av karrierelæring, og hvordan Krumbolzs HLT-teori kan benyttes som utgangspunkt for utvikling av karrierekompetanser.
Funn fra undersøkelsen viser 1) tendenser til at informantenes bakgrunn og disposisjoner har betydning for hvordan de vurderer karrieremuligheter og karrierevalg, og hvordan de håndterer usikkerheten knyttet til arbeidsmarkedet. 2) Spillelærer oppleves av informantene som den viktigste aktøren i utvikling av karrierekompetanser 3) Informantene etterlyser relevante og obligatoriske undervisningsaktiviteter som retter seg mot å forberede studentene på arbeidshverdagen de vil møte. De peker på at mentorordninger, jobbskygging og relevant arbeidspraksis er øvingsaktiviteter de opplever som hensiktsmessige for å håndtere karrieren. 4) Et generelt funn er at informantene ønske mer kvalitet i karriereveiledningstilbudet, og at de i større grad kan få individuell veiledning og hjelp til å håndtere studier og karriere. De etterlyser også relevant og strukturert undervisning som integrerer utvikling av relevante karrierekompetanser.
Disse funnene kan være med på å gi et kunnskapsgrunnlag for hvordan institusjonene i HMU kan sikre kvaliteten i sine karriereveiledningstjenester. Gjennom denne undersøkelsen kommuniseres en forståelse til institusjonene om musikkstudenters behov for karrierelæring og karriereveiledning i undervisningen. | |
| dc.description.abstract | This thesis focuses on career learning in higher music education in Norway, and attempts to answer the following question: How do students experience career learning in higher music education?
Starting an education or pursuing a career in the music industry stands out in several ways. It is often not financially profitable to be a musician, which can be challenging in itself. There is also a steady influx of new musicians going into the industry, which provides tough competition on the job market. In addition, the performance of music itself can cause challenges related to mental and physical health. Thus, these issues may make the career management for musicians and music students more challenging, compared to other subjects,
In NOU 2016:7 (2016), there is a recommendation for clearer expectation for educational institutions in higher education, to ensure access and a high quality in career guidance. The committee also recommends that the students' needs for guidance and career learning should be mapped, to ensure development of the services. It is emphasized that students should have good access to career guidance, as today's labor market is characterized to a greater extent by restructuring and changes in the Norwegian labor market than previously. The NOU regards employability as a desired outcome of higher education, and in light of that it is expected that they facilitate for the students developing skills that enable them to manage their careers and meet expectations from working life (NOU 2016:7, p. 166).
The intention of the thesis is to research how students perceive learning how to manage their careers, whilst studying in higher music education. The purpose is to develop an understanding of which needs music students have in relation to mastering an uncertain job market after completing their studies. I also take a closer look at which options and situations the students themselves can identify where they develop the skills related to managing their career.
In this project, I have interviewed five music students at an institution in higher music education. I have explored the phenomenon of career learning from the students' point of view and their positions, through in-depth interviews. In the foundation of the thesis, I use a phenomenological hermeneutic approach, which helps to search for a subjective understanding, but also take into consideration the context. In the reduction of the data material, I have used Braun&Clarke's method for theme analysis, and then discussed findings from the analysis against theories and previous research that are relevant to the theme of the thesis. In the discussion, I look more closely at how statements and quotes from the students can be understood in the light of theories about experiential learning, how individual dispositions and assumptions may affect the students' experiences of career learning, and how Krumbolz's HLT theory can be used as a starting point for developing career competencies.
Findings from the survey show 1) Tendencies that informants' background and dispositions have an impact on how they assess career opportunities and career choices in the music industry, and how they handle the uncertainty linked to the labor market 2) The instrumental teacher is perceived as playing the most important part in the informants' development of career skills 3) The informants calls for more relevant and compulsory teaching activities aimed at preparing students for the working life they will face after their studies. They mention mentoring schemes, job shadowing and relevant work practice as activities that may be beneficial in their career management. 4) A general finding is that the informants would like to see an increased level of quality in career guidance, where they can have better access to individual guidance to manage their studies and further career. The informants also call for relevant and structured teaching which integrates the development of relevant career skills.
These findings can help to provide a knowledge base for how the institutions in higher music education can ensure the quality of their career guidance services. The findings in the thesis highlights an awareness to these institutions about the needs music students have for career learning and guidance as part of the teaching, | |
