USIKKERHETENS SIKKERHETSPOLITIKK: REGJERINGENS SIKKERHETSDISKURSER I USIKRE TIDER

Abstract

I denne undersøkelsen vil vi analysere diskurser om sikkerhetsproblemer, i den hensikt å identifisere hvilke tankesett regjeringen har om begrepet og hvordan tankesettet endres av trusler samfunnet står overfor.

Denne undersøkelsen har som problemstilling: Hvordan fremkommer sikkerhetsbegrepet i offisielle norske diskurser om sammensatte trusler, klimaendringer og smittsomme sykdommer, og hvilke endringer i begrepet kan spores?

Undersøkelsen har et alvorlig bakteppe; teknologiske og sosiale endringer er drivende for samfunnets utvikling, og gjør det stadig mer sammenkoblet. Globale og sektorovergripende kriser viser omfattende avhengigheter på tvers av sektorer, samfunnsfunksjoner og stater.

Utgangspunktet for vår undersøkelse er Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori. Teorien gir forståelse for hvordan forståelsen av sikkerhet blir påvirket av trusler, og hvordan sikkerhetspolitiske problemer konstrueres. Buzan, Wæver & de Wilde (1998) forutsetter en åpen agenda for at sikkerhetspolitikk er mer enn militære trusler, men fastsetter klare kriterier for at andre problemer kan sikkerehetiseres.

Studien er kvalitativ, og vi bruker diskursanalyse som verktøy. Sikkerhetiseringsteorien beskriver at sikkerhetisering foregår gjennom «speech acts», og er derfor diskursiv. Forskningsdesignet bygger på en teoretisk fortolkende casestudie av offentlige dokumenter som kategoriseres som sikkerhets- og beredskapspolitiske.

I analysen undersøker vi diskurser om sammensatte trusler, klimaendringer og smittsomme sykdommer. Dette gjør vi for å finne ut hvordan trusler og referanseobjekter konstrueres, hvordan trusler mot nasjonale interesser representeres, og hvordan politiske virkemidler bidrar til eller indikerer sikkerhetisering.

Våre funn viser at offentlige diskurser har en proaktiv tilnærming til sikkerhetsbegrepet. Sett i sammenheng med tidligere forskning, viser vår undersøkelse at samfunnets sårbarheter operasjonaliseres til anvendelige begreper og fenomener i regjeringens diskurser. Samtidig ser vi stadig økende kompleksitet og usikkerhet i problemene samfunnet står overfor. Dette finner vi at utfordrer større deler av samfunnet enn tidligere i arbeidet med forebyggende sikkerhet.

In our thesis, we will analyse governmental discourses on security issues in an effort to identify mindsets pertaining to security, and how mindsets change when confronted by the issues facing society.

The principal object of study in this thesis is how the term security is presented in official Norwegian discourses on hybrid threats, climate change and infectious diseases, and what traces of change in its use that can be found.

Our thesis has a grave context. Technological and social changes drive societal development, and are making society increasingly interconnected. Global and cross-sectoral crises expose extensive dependencies across sectors, social functions and states.

The basis for our thesis lies in the Copenhagen School’s theory of securitization. The theory provides insight into how perceptions of security are affected by threats, and how in turn security policy issues become constructed. Buzan, Wæver & de Wilde (1998) are «wideners». They argue to allow non-military threats onto the security policy agenda, provided that the issues meet a strict set of criteria necessary to achieve security status.

The research in our thesis is qualitative, and utilises discourse analysis as a research tool. The securitization theory describes that securitization is initiated by «speech acts», and is thereby a discourse. Our research design is an interpretive case study based on official governmental documents categorized as security and readiness policy.

The objects of our analyses are discourses pertaining to hybrid threats, climate change and infectious diseases. Our analyses aim to identify how threats and reference objects are constructed through discourse, how threats against vital national interests are depicted in discourses, and how political instruments affect or indicate securitization in public policy.

Our findings represent a proactive approach to security. When viewed in relation with previous research projects, our study presents an operationalization of perceived vulnerabilities in society. Dependencies and vulnerable systems are compiled into applicable concepts in governmental discourses. We find that increasing complexity and uncertainty in the issues facing society complicates the effort to effectuate a proactive security policy, and challenges greater segments of society.