Politiske skandaler og tillit i offentlig sektor

Abstract

Studien har tatt for seg seks offentlig ansatte offentlige lederes oppfatning av egen tillit til politikere, og videre hvordan denne påvirkes av politiske skandaler.

Studien tyder på at våre informanters tillit til både politikere, partier og det politiske systemet er høy og robust. Skandalenes alvorlighet blir først og fremst vurdert ut fra et sosial kapital-perspektiv på tillit. Etter et slikt perspektiv vil overtrampet bak skandalen i stor grad bli vurdert opp mot informantenes egne verdier og kultur. Vi oppfatter dette perspektivet som mer avgjørende enn et innkapslet interesse-perspektiv med fokus på hvorvidt det foreligger brudd på formelle regler. En skandale må derfor ikke nødvendigvis ha bakgrunn i et lovbrudd for å bli oppfattet som alvorlig og tillitsbrytende. Fallet i tillit går først og fremst utover den enkelte politiker, og ikke partiet, politikerstanden som gruppe eller det politiske systemet. Det er med andre ord lav smitteeffekt. Informantene lar heller ikke skandalene påvirke dem i særlig grad i deres arbeidsliv. Det skyldes på sin side at de både opplever at deres lave ledernivå er for langt unna «makten», og at det blir godt håndtert gjennom det politiske systemet og eventuelt rettssystemet.

Grad av tillit ser ellers ikke ut til å kun bli påvirket av store hendelser som skandaler. Det er flere trekk ved politikerne som gjør utslag på tillit i seg selv, deriblant deres kommunikasjonsevner, profesjonalitet, grad av åpenhet, kunnskap, arbeidserfaring, fokus på langsiktige løsninger og gjennomføringsevne.

Informantenes opplevde mangel på tillit til den politiske ledelsen innenfor deres ansvarsområder ville gjort utslag i form av manglende motivasjon, større slitasje, dårligere samarbeid, lavere lojalitet til beslutninger og lukkede prosesser som tar lengre tid på grunn av et opplevd behov for å ta ekstra forholdsregler.

Tillit viser seg med andre ord som et dynamisk og sammensatt fenomen som påvirkes av mange faktorer. Skandaler er heller ikke noe entydig, men må sees langs et spekter av typer og alvorlighetsgrad. Det blir for enkelt å si at en skandale alene alltid vil bryte tilliten en offentlig ansatt leder har til politiker, parti, institusjon eller det politisk systemet.

The study has looked at six public service managers’ perception of their own trust in politicians, and further how this is affected by political scandals.

The study suggests that our informants' trust in both politicians and the political system is high and robust. The severity of scandals is primarily assessed from a social capital perspective on trust. According to such a perspective, the transgression behind the scandal will largely be evaluated against the informants' own values and culture. We perceive this perspective as more decisive than an encapsulated interest perspective focusing on whether there are violations of formal rules. Therefore, a scandal does not necessarily have to stem from a legal offense to be perceived as serious and a breach of trust. The fall in trust primarily affects the individual politician, rather than the political parties, politicians as a group or the political system. In other words, there is a low spillover effect. Nor do the informants let the scandals affect them to a particularly large extent in their working lives. In turn, this is due to the fact that they feel both that their positions as low-level managers are too far away from the political decisions level, and that scandals are well handled through the political system and possibly the legal system.

Otherwise, the degree of trust does not seem to be solely affected by major events such as scandals. There are several personal traits of politicians that have an impact on trust in themselves, including their communication skills, professionalism, level of transparency, knowledge, work experience, focus on long-term solutions, and ability to implement policies.

The informants' perceived lack of trust in the political leadership of their areas of responsibility would manifest itself in the form of reduced motivation, exhaustion of employees, poor collaboration, lower loyalty to decisions, and closed processes that take longer due to a perceived need for additional precautions.

Trust thus appears as a dynamic and complex phenomenon influenced by many factors. Scandals are not straightforward either, but must be viewed along a spectrum of types and severity. It is too simple to say that a scandal alone will always break the trust a public sector manager has in politicians, parties, institutions, or the political system.