Ledelse under press: effekten av diskusjonsbaserte øvelser på operasjonell ytelse i krisesituasjoner.

Abstract

Denne masteroppgaven utforsket potensialet til diskusjonsbaserte øvelser på operasjonelt og øverste taktisk nivå for å påvirke den operative ytelsen i krisesituasjoner innenfor et spesifikt politidistrikt. Gjennom bruk av en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer av 10 deltakere, ble en problemstilling med fire forskningsspørsmål utforsket for å undersøke ulike aspekter ved kriseledelse og beredskapstrening.

Resultatene indikerer at diskusjonsbaserte øvelser kan være en effektiv metode for å styrke kriselederens evne til å ta raske og kloke beslutninger under pressede forhold. Deltakelse i slike øvelser kan bidra til utvikling av situasjonsbevissthet, forståelse av tidlige advarsler om kritiske hendelser, og evnen til å forutse situasjonsutvikling basert på erfaring og erfaringsdeling.

Et sentralt funn var betydningen av felles mentale modeller i operative team. Diskusjonsbaserte øvelser fremmet denne forståelsen ved å gi deltakerne muligheten til å utforske ulike perspektiver, diskutere beste praksis og forbedre kommunikasjonen internt i teamet, noe som førte til bedre beslutningstaking, klarere kommunikasjon og forbedret lederskap under kritiske situasjoner.

Det ble også observert at inkludering av alle medlemmer i diskusjonsbaserte øvelser styrket samarbeidet og teamfølelsen, og muliggjorde bygging av sterke relasjoner, forbedret forståelse av hverandres roller og oppgaver, samt øving på effektiv kommunikasjon og samhandling.

Når det gjelder stressmestring, viste resultatene en moderat positiv effekt av diskusjonsbaserte øvelser. Selv om slike øvelser kan bidra til å utvikle kriselederens evne til å håndtere stress, er det likevel viktig å balansere dette med trening under reelle forhold og individuelle behov.

Diskusjonsbaserte øvelser ble også identifisert som et potensielt verktøy for økt læring og refleksjon. Ved å oppmuntre til aktiv deltakelse, utforske alternative synspunkter og identifisere forbedringsområder, kan slike øvelser bidra til kontinuerlig forbedring av kriseledelsesferdigheter.

Samlet sett indikerer funnene at diskusjonsbaserte øvelser kan være en verdifull del av kriseledelsestreningen, men de bør suppleres med andre former for trening og realistiske scenarier for å maksimere effekten og sikre at kriseledere er godt rustet til å håndtere komplekse og pressede situasjoner på en effektiv måte.

Studien benyttet en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer av oppdragsledere på operasjonssentral, stabsmedlemmer og innsatsledere. Teoretiske perspektiver som ble utforsket inkluderte beredskap og organisering av politiet, teori om krise, beslutninger, team, stress og læring. Disse teoriene ble valgt med hensyn til deres relevans for å forstå hvordan diskusjonsbaserte øvelser kan påvirke kriseledelsesferdigheter på operasjonelt og øverste taktisk nivå.

This master's thesis explored the potential of discussion-based exercises at the operational and highest tactical levels to influence operational performance in crisis situations within a specific police district. Using a qualitative approach with semi-structured interviews of 10 participants, an issue with four research questions was explored to investigate various aspects of crisis management and preparedness training.

The results indicate that discussion-based exercises can be an effective method to enhance crisis leaders' ability to make rapid and wise decisions under pressure. Participation in such exercises can contribute to the development of situational awareness, understanding of early warnings of critical events, and the ability to anticipate situational developments based on experience and knowledge sharing.

A key finding was the importance of shared mental models in operational teams. Discussion-based exercises promoted this understanding by allowing participants to explore different perspectives, discuss best practices, and improve internal team communication, leading to better decision-making, clearer communication, and improved leadership during critical situations.

It was also observed that including all members in discussion-based exercises strengthened collaboration and team cohesion, enabling the building of strong relationships, enhanced understanding of each other's roles and tasks, as well as practice in effective communication and collaboration.

Regarding stress management, the results showed a moderate positive effect of discussion-based exercises. Although such exercises can help develop crisis leaders' ability to manage stress, it is important to balance this with training under real conditions and individual needs.

Discussion-based exercises were also identified as a potential tool for increased learning and reflection. By encouraging active participation, exploring alternative viewpoints, and identifying areas for improvement, such exercises can contribute to the continuous improvement of crisis management skills.

Overall, the findings suggest that discussion-based exercises can be a valuable part of crisis leadership training, but they should be supplemented with other forms of training and realistic scenarios to maximize effectiveness and ensure that crisis leaders are well-equipped to handle complex and pressured situations efficiently.

The study used a qualitative approach with semi-structured interviews of operational leaders at the operations center, staff members, and tactical commanders. Theoretical perspectives explored included police preparedness and organization, crisis theory, decision-making, teams, stress, and learning. These theories were chosen with regard to their relevance in understanding how discussion-based exercises can influence crisis leadership skills at the operational and highest tactical levels.