Kritisk tekstkompetanse i norskfaget på ungdomstrinnet

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer en kvalitativ studie med fokus på kritisk tekstkompetanse på ungdomstrinnet. Deltakerne i denne studien består av tre norsklærere på ungdomstrinnet, og datamaterialet i studien er innhentet gjennom tre semistrukturerte intervjuer og en uke med observasjon av norskundervisning. Problemstillingen som blir besvart i denne masteroppgaven er følgende: Hvordan forstår norsklærere begrepet kritisk tekstkompetanse, og hvordan integreres arbeid med kritisk tekstkompetanse i norskundervisning på ungdomstrinnet? Formålet med denne masteroppgaven er å gi et lite bidrag til forskning på kritisk tekstkompetanse/literacy i den norske skolen.

I avhandlingen diskuteres læreres forståelser opp mot eksisterende definisjoner og teoretiske perspektiver på literacy og kritisk literacy. Lærernes refleksjoner blir også sett i sammenheng med det læreplanen formidler om kritisk tekstkompetanse. Masteroppgaven retter videre et fokus mot undervisningsmetoder som kan være hensiktsmessige i arbeid med kritisk tekstkompetanse og viser blant annet til deltakernes klasseromspraksis. Avhandlingen vier også oppmerksomhet til utfordringer lærere opplever gjennom å arbeide med kritisk tekstkompetanse på ungdomstrinnet. Det teoretiske rammeverket baserer seg på teori om literacy og kritisk literacy, perspektiver på skjønnlitteratur og kritisk lesing, sosiokulturell læringsteori med fokus på utvikling av kritisk tekstkompetanse, norsk som redskapsfag og danningsfag og læreplanteori. Oppgaven viser også til tidligere forskning på kritisk tekstkompetanse. Studien viser at lærernes forståelse av begrepet kritisk tekstkompetanse er i tråd med teori og tidligere forskning, og lærerne formidler i stor grad den samme forståelsen som læreplanen uttrykker. Når det gjelder integrering av kritisk tekstkompetanse i norskundervisning knytter samtlige lærere seg til det sosiokulturelle læringsperspektivet hvor undervisning som baserer seg på dialog og felles utforskende refleksjon er sentralt. Disse funnene strider noe med den praksisen som ble observert av lærerne i denne studien. Ellers vektlegger lærerne i stor grad verdien av å bruke skjønnlitteratur i arbeid med kritisk tekstkompetanse. Det er ingen tvil om at lærerne anser kritisk tekstkompetanse som et viktig kunnskapsbehov i dagens teknologiske og digitaliserte samfunn.

This master’s thesis presents a qualitative study on critical literacy at the lower secondary level. The participants in this study consists of three teachers, all of whom teach the Norwegian subject. The data material has been collected through three interviews and a week of observation of teaching in the Norwegian subject. The research question addressed in this master’s thesis is the following: How do Norwegian teachers understand the concept of critical literacy, and how do they integrate work with critical literacy in teaching in the Norwegian subject at the lower secondary level? The purpose is to contribute to research on critical literacy in the Norwegian school system and context.

In this thesis, the teachers’ understandings will be discussed in relation to existing definitions and theoretical perspectives on literacy and critical literacy. The teachers’ perceptions will also be considered in conjunction with what the Norwegian curriculum conveys regarding critical literacy. Following this the thesis refers and discusses different teaching methods which can be appropriate to use when working with critical literacy by referring to the observation data. The theoretical framework is based on theory in relation to literacy and critical literacy, perspectives regarding fiction literature and critical reading, sociocultural learning theory with an emphasis on development of critical literacy, on curriculum theory, and it considers Norwegian as an instrumental and formative development subject. The thesis also refers to previous research on critical literacy. This study shows that the teachers’ understandings of the concept of critical literacy is in line with theory and previous research, and the teacher’s understandings largely conveys the same ideas as the curriculum does. Regarding the integration of critical literacy in teaching within the Norwegian subject, all three teachers adhere to the sociocultural perspective to teaching, where teaching based on dialogue and shared exploratory reflection is fundamental. These findings somewhat contradict the practices observed during data collection. In addition, teachers heavily emphasize the value of using fiction literature in their work to develop the student’s critical literacy. There is no doubt that teachers consider critical literacy as a highly important skill in today’s technology-saturated and digitized society.