En kvalitativ studie om skoleledere og kontaktlæreres møte med bekymringsfullt skolefravær

Abstract

I denne kvalitative studien har jeg forsket på skolelederes og kontaktlæreres møte med bekymringsfullt skolefravær og hvordan det håndteres på ulike nivå. Formålet med oppgaven er å få innsikt i deres oppfatninger, erfaringer og hvordan de håndterer utfordringen. Det vil kunne gi innblikk i hvordan elever med bekymringsfullt skolefravær blir møtt og hvilken hjelp de kan forvente å få. Følgende problemstilling og forskningsspørsmål har vært utgangspunkt for oppgaven: Hvordan håndteres skolefravær på ulike nivå i skolen som system? - Hvilke utfordringer og tiltak legger henholdsvis lærere og skoleledere mest vekt på i arbeidet med bekymringsfullt skolefravær? - Hvilke bindeledd finnes mellom tiltak på organisasjons nivå og pedagogisk nivå? - Hvilken betydning har disse forholdene for kontaktlærerrollen?

Systemteori og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell er det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven. Hovedvekten ligger på Bronfenbrenner sin modell (Bronfenbrenner, 1979), siden den tar utgangspunkt i sosiale fenomener, som bekymringsfullt skolefravær er. De ulike nivåene i modellen kan bidra til å vise hvor sammensatt fenomenet er og hvordan sammenhenger i de ulike miljøene kan påvirke barnet.

Forskningsmetoden som har blitt benyttet i denne oppgaven er kvalitativ metode, i form av et semistrukturert intervju. Det ble intervjuet tre skoleledere og to kontaktlærere fra totalt tre skoler som ble det empiriske datagrunnlaget for denne masteroppgaven. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming da den ser nærmere på skoleledere og læreres møte med fenomenet bekymringsfullt skolefravær.

Resultatene viser at bekymringsfullt skolefravær er et økende problem som oppleves svært komplekst og sammensatt. Informantene ser den økende forekomsten av fenomenet i lys av pandemien og det økende fokuset på psykisk helse. Fraværsregistrering nevnes som et viktig utgangspunkt, men for å kunne finne årsaker og tiltak er samarbeid med barneskolen og hjemmet sentralt. Det profesjonsfaglige fellesskapet er et viktig bindeledd mellom skolelederens overordnede fokus og kontaktlærerens pedagogiske perspektiv. Kontaktlæren anses å være den viktigste personen i møte med bekymringsfullt skolefravær.

Oppgaven kan forhåpentligvis bidra til økt fokus på bekymringsfullt skolefravær som fenomen, og hvordan skolene kan styrke sitt arbeid rundt fenomenet.

In this qualitative study, i have explored how school principals and homeroom teachers handle school refusal and how it is managed at different levels. The purpose whit this master’s thesis is to gain insights into their perceptions, experiences, and how they address the challenge. This could provide insights into how students with school refusal are met and what kind of assistance they can expect to receive. The following thesis statement and research questions have been the starting point for the assignment: How i school refusal managed at different levels within the school system? - What challenges and measures do teachers and school leaders respectively emphasize most in dealing with school refusal? - What are the links between measures at the organizational level and the pedagogical level? - What significance do these conditions have for the role of the homeroom teacher?

Systems theory and Bronfenbrenner’s ecological systems theory are the theoretical foundation of this thesis. The main focus will be on Bronfenbrenner’s model (Bronfenbrenner, 1979) as it starts from social phenomena, such as school refusal. The different levels in the model can help to show how complex the phenomenon is and how interactions in the different environments can affect the child.

The research method used in this thesis is qualitative, in the form of semi-structured interviews. Three school leaders and two homeroom teachers from a total of three schools were interviewed, providing the empirical data for this master’s thesis. The thesis has a phenomenological approach as it looks closely at how school leaders and teachers meet the phenomenon of school refusal.

The results show that school refusal is an increasing problem that is perceived as very complex and multifaceted. The informants view the increasing occurrence of the phenomenon considering the pandemic and the increased focus on mental health. Absence of registration is mentioned as an important starting point, but to be able to find causes and measures, cooperation with primary school and home is central. The professional community is an important link between the school leader’s overall focus and homeroom teacher’s pedagogical perspective. The homeroom teacher is considered to be the most important person in addressing school refusal.

Hopefully, this thesis can contribute to an increased focus on school refusal as a phenomenon and how schools can strengthen their work around the phenomenon.