Medbestemmelsesprinsippet for foresatte: En kvalitativ analyse av læreres og foresattes erfaringer og opplevelser i skole-hjem samarbeidet

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan lærere og foresatte har erfart og opplevd å være en samarbeidende part i skole-hjem samarbeidet når barnet har en dysleksidiagnose. Oppgavens problemstilling har følgende ordlyd: Hvordan kan medbestemmelsesprinsippet i skole-hjem samarbeidet påvirke like muligheter for foresatte med barn med dysleksi? Prosjektet benytter seg av Pierre Bourdieus teori om sosial reproduksjon som rammeverk for arbeidet, og ser funn i sammenheng med teorien og annen relevant nasjonal og internasjonal forskning.

For å nærme meg valgt problemstilling ble det gjennomført kvalitative intervjuer. Disse ble analysert tematisk med en nøytral tilnærming, som forstås som en hybrid mellom induktiv og deduktiv tilnærming. Arbeidet er gjennomført med en kunnskapsteoretisk posisjon som forstår kunnskap som uadskillelig fra den som erfarer. Formålet med avhandlingen er ikke å definere hva som er sannhet i skole-hjem samarbeidet, men heller å presentere og fremme informantenes erfaringer og se dette i lys av utvalgt teori og aktuell forskningslitteratur. Datamaterialet som ble hentet gjennom intervjuene ble analysert med utgangspunkt i forskningsspørsmålene som tematiserer 1) medbestemmelsesprinsippet, 2) interseksjonalitet, og 3) dysleksi. Oppgaven vil bidra til å gi et situasjonsbilde av et tema som er høyst aktuelt for lærere og andre ansatte i skolesektoren som er en del av et samarbeid med hjemmet. Prosjektet kan bidra til å peke på noen områder som en bør ha fokus på i samarbeidet med hjemmet og kan medvirke til et økt fokus på foreldremedbestemmelse og hvordan dette praktiseres. Studiens hovedfunn er at lærere og foresatte har en lav forståelse av hva medbestemmelsesprinsippet innebærer, og at prinsippet i seg selv trolig ikke vil bidra til like rettigheter for alle foresatte i skolen. Studien finner også at medbestemmelsesprinsippet påvirker samarbeidet mellom skolen og hjemmet rundt barna med dysleksi, muligens i større grad enn samarbeid ellers. På bakgrunn av dette er det tenkelig at medbestemmelsesprinsippet vil kunne påvirke foresatte til barn med dysleksi i svært positiv grad. På den andre siden, vil manglende kompetanse og bevissthet kunne føre til at prinsippet ikke utgjør noen forskjell, og at foresatte ikke har like muligheter i møte med skolen.

This master´s thesis undertakes a qualitative exploration of the experiences and perceptions of teachers and parents as collaborators in school-home partnerships involving children diagnosed with dyslexia. The central research question is: How does the principle of parental involvement in school-home partnerships influence equitable opportunities for parents of children with dyslexia? This study utilizes Pierre Bourdieu´s theory of social reproduction as a conceptual framework and contextualizes its findings within this theoretical perspective alongside relevant national and international research. To address this research question, qualitative interviews were conducted and analyzed thematically with a neutral approach, characterized as a hybrid of inductive and deductive methods. The study is guided by an epistemological stance that views knowledge as inseparable from the experiences of those involved. The aim of the thesis is not to establish absolute truths regarding school-home partnerships but rather to present and advocate for the experiences of interview participants within the context of selected theory and contemporary research literature. Data collected from interviews were analyzed based on research questions that explore 1) the principle of parental involvement, 2) intersectionality, and 3) dyslexia. The thesis seeks to provide a nuanced understanding of a timely topic relevant to educators and other professionals engaged in collaborative partnerships with families. This project could highlight areas requiring attention in school-home partnerships, potentially promoting increased emphasis on parental participation and its practical implementation. The primary findings of the study indicate that both teachers and parents have a limited understanding of the concept of parental involvement and that this principle alone is unlikely to ensure equal opportunities for all parents within educational settings. Furthermore, the study suggests that the principle of parental involvement significantly impacts cooperation between schools and families of children with dyslexia, possibly more than in other collaborative contexts. Consequently, it is conceivable that this principle could positively influence parents of children with dyslexia. However, a lack of competence and awareness may undermine the significance of this principle, thereby limiting parental opportunities in their interactions with schools.