Spesialpedagogisk anerkjennelse i og av barnelitteraturen – et eksempel med et urolig barn i Lønneberget og et fagmiljø på Lillehammer med en opprørsk fortid

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt det spesialpedagogiske kunnskapspotensialet som er å finne i barnelitteraturen ved å analysere Emil-bøkene av Astrid Lindgren i lys av Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlies tilnærming til begrepet anerkjennelse. Jeg har undersøkt hvordan fordypning av skjønnlitterære tekster i kombinasjon med faglitteratur kan være nyttig i den spesialpedagogiske utdanningen og fagfeltet ved å drøfte hvordan det kan fremme en rikere forståelse, både på et generelt nivå, men også spesifikt for urolige barn som jeg setter søkelyset på i denne oppgaven. I oppgaven har følgende forskningsspørsmål vært veiledende for arbeidet: (1) Hva kan anerkjennelse handle om i arbeidet med urolige barn? Arbeidsspørsmål: På hvilke måter blir anerkjennelse belyst i bøkene om Emil? (2) Hvordan kan barnelitteratur brukes som en kunnskapskilde i det spesialpedagogiske fagfeltet, og hvordan opplever jeg at analysen som jeg har gjort, utvikler meg som spesialpedagog?

Forskningsspørsmålene mine er undersøkt gjennom en hermeneutisk tilnærming, hvor mine tolkninger av faglitteraturen og de skjønnlitterære tekstene utgjør grunnlaget for analysene og konklusjonene. Det er en annen forståelse av hvordan kunnskap utvikles enn det som Nordtug og Steinnes (2022, s. 97) betegner som en avdekkende vitenskapelig tradisjon, «hvor forskningsteksten betraktes som uttømmende i form av en resultatdel og en konklusjon». Mine analyser er ikke uttømmende, men det betyr ikke at analysene er uvitenskapelige. Jeg har arbeidet i tråd med det som Nordtug og Steinnes (2022, s. 97) betegner som «en analytisk metode som vektlegger grundighet i lesningen og analysen av et utvalg primærtekster, og som tilstreber koherens i argumentasjonen.» De skriver videre at ved at man oppgir kildene som er undersøkt, kan analysene etterprøves og videreutvikles. Det har også jeg gjort, og mine analyser kan derfor etterprøves og nytolkes. Fra et slikt vitenskapsteoretisk perspektiv blir kunnskap noe som blir til i arbeidet med kunnskapen, og ikke en vare som kan opptelles i en kunnskapsoversikt. Det betyr at også leseren av denne oppgaven tar del i dette arbeidet, og bidrar i utviklingen av kunnskap om det som oppgaven handler om.

Funnene er med andre ord ikke endelige, men de løfter frem meningsfulle elementer om temaet jeg undersøker, som er anerkjennelsens betydning i møte med urolige barn, og skjønnlitteratur som kunnskapskilde i det spesialpedagogiske fagfeltet. Gjennom å undersøke Emil-bøkene i lys av Schibbye og Løvlies bok du og barnet har jeg pekt på at bøkene om Emil tematiserer problematikker som har stor relevans for spesialpedagogikken; blant annet (1) at uro ikke bare er et individuelt anliggende, men også betinget av mellommenneskelige relasjoner og den sosiale sammenhengen som uroen utspiller seg i, og (2) at grensesetting uten en anerkjennende holdning kan bidra til mer uro, og (3) at anerkjennelsene er et menneskelig grunnvilkår som har betydning for å fremme gode relasjoner og samspill.

Når det gjelder masteroppgavens teoretiske bidrag, er det relatert til tre temaer. Det ene har jeg allerede nevnt: Schibbyes og Løvlies tilnærming til begrepet anerkjennelse. Et annet tema handler om skjønnlitteraturens muligheter både i faget spesialpedagogikk og i arbeidet med barn og unge. Ved å vise til blant annet Martha Nussbaums, Louise Michelle Rosenblatts og Åsmund Hennigs perspektiver på skjønnlitteraturens muligheter har jeg gjort rede for hvordan skjønnlitteraturen kan fremme læring, innlevelse, empati, forståelse og etisk tenkning, som er viktige ferdigheter i det spesialpedagogiske fagfeltet, og i arbeidet med barn og unge i ulike sammenhenger. Det tredje temaet er teorier som belyser tendenser i vår tid, som har betydning for hvordan skole og høyere utdanning utformes. Ved å vise til blant annet Lars Løvlies analyser av «verkstøyskolen», har jeg satt søkelyset på en økende tendens til strømlinjeforming og nyttebasert tenkning i skole og høyere utdanning, som kan bidra til at mye god kunnskap som handler om å forstå (jf. hermeneutikkens intensjon) og ikke om å løse et predefinert problem, går under radaren. Med utgangspunkt i dette og mine erfaringer med å analysere barnelitteratur i lys av aktuell teori, har jeg i oppgaven argumentert for at det kan ha noe for seg å bruke skjønnlitteratur i arbeidet med teori og aktuelle problemstillinger i det spesialpedagogiske fagfeltet.

In this thesis, I have researched the special education and its knowledge potential found in children’s literature by analyzing Astrid Lindgren’s Emil books in light of Anne-Lise Løvlie Schibbye and Elisabeth Løvlie’s approach to the term recognition. I have explored how a deep study of literary texts in combination with academic literature can be useful in the special education programme and the field by discussing how it can promote a richer understanding, both on a general level, but also specific to children´s restlessness, which is the focus of this assignment. The following research questions have guided my work: 1. What can recognition involve in working with children´s restlessness? Working question: In what ways is recognition highlighted in the books about Emil? 2. How can children’s literature be used as a source of knowledge in the field of the special education field, and how has this analysis helped develop me as a special educator?

My research questions are investigated through a hermeneutic approach, where my interpretations of the academic literature and the literary texts form the basis of the analyses and conclusions. This is a different understanding of how knowledge is developed compared to what Nordtug and Steinnes (2022, p. 97) describe as a revealing scientific tradition, "where the research text is regarded as exhaustive in the form of a results section and a conclusion." (my translation). My analyses are not exhaustive, but that does not mean they are unscientific. I have worked in line with what Nordtug and Steinnes (2022, p. 97) describe as "an analytical method that emphasizes thoroughness in the reading and analysis of a selection of primary texts and strives for coherence in the argumentation." (my translation). They state that by citing the examined sources, the analyses can be verified and developed further. I have also done this, and therefore, my analyses can be verified and reinterpreted. From such a scientific theoretical perspective, knowledge becomes something that is created in the work with knowledge, and not a commodity that can be tallied in an overview. This means that the reader of this assignment also participates in this work, and contributes to the development of knowledge about what the assignment is about.

In other words, the findings are not final, but they highlight meaningful elements about the topic I am investigating, which is the significance of recognition in meeting restless and hyperactive children and children's literature as a source of knowledge in the field of special education. By examining the Emil books in light of Schibbye and Løvlies' book Du og barnet, I have pointed out that the Emil books address issues highly relevant to special education; including (1) that restlessness is not only an individual matter, but is also conditioned by interpersonal relationships and the social context in which the restlessness occurs, (2) that setting boundaries without a recognizing attitude can contribute to more restlessness, and (3) that recognition is a fundamental human condition that is important for promoting good relationships and interactions.

The theoretical contribution of this master’s thesis is focused on three topics. One I have already mentioned: Schibbye and Løvlies' approach to the concept of recognition. Another topic concerns the potential of literature both in the field of special education and in working with children and youth. By referring to perspectives from Martha Nussbaum, Louise Michelle Rosenblatt, and Åsmund Hennig, I have explained how literature can promote learning, empathy, understanding, and ethical thinking, which are important skills in the field of special education and in working with children and youths in various contexts. The third topic involves theories that highlight trends in our time, which are significant for how schools and higher education are designed. By referring to Lars Løvlie's analyses of "verktøyskolen," I have highlighted an increasing tendency towards streamlining and utility-based thinking in schools and higher education, which can contribute to that important knowledge about understanding (cf. the intention of hermeneutics), and not about solving a predefined problem, to go unnoticed. Based on this and my experiences with analyzing children's literature in light of relevant theory, using literature can be beneficial in the work with theory and current issues in the field of special education.