Tverrfaglig samarbeid mellom naturfag og mat og helse

Abstract

I den nye læreplanen fra 2020 er det satt stort søkelys på en tverrfaglig tilnærming til undervisningen. Ved at det er lagt inn tre tverrfaglige tema som skal være gjennomgående for alle fag, skal det føre til mer dybdelæring og tverrfaglige samarbeid. Derfor skal denne masteroppgaven undersøke hvordan det kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid mellom naturfag og mat og helse i skolen. Innunder dette undersøker oppgaven hvilke grader av tverrfaglighet lærere praktiserer, hvilke rammefaktorer de møter i et slik tverrfaglig samarbeid og hvilke kompetanser lærerne har om tverrfaglighet, når det gjelder naturfag og mat og helse.

Studien er gjennomført med en kvalitativ tilnærming. Fire lærere fordelt på to skoler, med ulik fagkunnskap innen naturfag og mat og helse, ble intervjuet. Videre ble intervjuene transkribert og tematisk analysert. I analysen kom det frem fire hovedkategorier; kunnskap om tverrfaglighet, pedagogisk kunnskap, faglig kunnskap og rammefaktorer.

Studiens funn indikerer at det er mange faktorer som har en innvirkning på det tverrfaglige samarbeidet mellom naturfag og mat og helse. Sentrale faktorer som kom fram i undersøkelsen er blant annet lærerens tverrfaglige pedagogiske fagkunnskap (IPCK), tid til å planlegge, sosiale forhold mellom lærerne og bevissthet rundt de ulike gradene av tverrfaglighet. For at lærerne skal oppnå tverrfaglig pedagogisk fagkunnskap, bør de ha kompetanse fra både naturfag og mat og helse, eller innhente den kompetansen gjennom kollegaer. Da må de sosiale forholdene mellom lærerne være gode, og det bør være en kultur på skolen for samarbeid. Et tverrfaglig samarbeid fungerer dårlig hvis noen av lærerne i samarbeidet ikke føler på en gjensidig nytte eller en vilje til samarbeid. I tillegg indikerer funnene at ledelsen må legge føringer, samt et grunnlag for tidlig planlegging av tverrfaglige prosjekter, da lærerne opplever at det er lite rom for endring når års- og timeplanen er fastsatt. Et av studiens funn var at lærerne hadde ulike forståelser av hva tverrfaglighet er, og at de benyttet seg av ulike grader av tverrfaglighet til ulik kontekst ubevisst. Ved at lærerne får en bevisstgjøring av de ulike gradene av tverrfaglighet, kan det føre til at lærerne opplever at en tverrfaglig tilnærming ikke er så tid- og energikrevende som de trodde.

In the new curriculum from 2020, there is a strong focus on an interdisciplinary approach to teaching. By incorporating three interdisciplinary themes that are to be integrated across all subjects, it is intended to lead to deeper learning and interdisciplinary collaboration. Therefore, this master's thesis aims to investigate how interdisciplinary collaboration between science and food and health can be facilitated in schools. Within this scope, the thesis explores the degrees of interdisciplinarity practiced by teachers, the contextual factors they encounter in such interdisciplinary collaboration, and the competencies teachers possess related to interdisciplinarity, science, and food and health.

The study was conducted using a qualitative approach. Four teachers from two schools, with varying subject expertise in science and food and health, were interviewed. Subsequently, the interviews were transcribed and thematically analyzed. Four main categories emerged from the analysis: knowledge of interdisciplinarity, pedagogical knowledge, subject knowledge, and contextual factors.

The findings of the study indicate that there are many factors influencing interdisciplinary collaboration between science and food and health. Key factors identified in the study include the teacher's interdisciplinary pedagogical content knowledge (IPCK), time for planning, social relationships among teachers, and awareness of the different degrees of interdisciplinarity. For teachers to achieve interdisciplinary pedagogical content knowledge, they should have expertise in both science and food and health or acquire that expertise through colleagues. Social relationships among teachers should be strong, and there should be a culture of collaboration within the school. Interdisciplinary collaboration is hindered when some teachers involved do not perceive mutual benefit or have a willingness to collaborate. Additionally, the findings suggest that leadership must provide direction and establish a foundation for early planning of interdisciplinary projects, as teachers feel there is little room for change once the annual schedule is set. One of the study's findings was that teachers had different understandings of what interdisciplinarity entails, and they unconsciously employed varying degrees of interdisciplinarity in different contexts. By raising awareness among teachers of the different degrees of interdisciplinarity, it may lead to the realization that an interdisciplinary approach is not as time- and energy-consuming as they initially thought.