Veilederrollen i FIRST LEGO League – Hvordan erfarne veiledere bygger støttestrukturer for elevenes læring

Abstract

FIRST LEGO League Challenge (FLL) er en internasjonal teknologikonkurranse for ungdom som stadig fler skoler velger å delta på som en måte å motivere ungdom og få programmering inn i undervisningen. Denne studien undersøker hva veiledere som har deltatt med lag i konkurransen opplever at elever kan lære gjennom teknologi- og robotdelen av FLL, samt hvilke metoder erfarne veileder bruker for å støtte elevenes læring gjennom konkurranseperioden. Hensikten med studien er å kunne bruke erfaringene veiledere til å utvikle måten vi arbeider med elevenes læring i FLL i Norge. Det benyttes teori om lærerens rolle i utforskende undervisningsmetoder, algoritmiske problemløsningspraksiser i matematikk og naturfag, og strategier for å bygge støttestrukturer.

Datainnsamlingen ble gjort gjennom spørreskjema (53 respondenter) og kvalitativt intervju (4 informanter). Det ble benyttet univariat analyse av spørreskjema og tematisk analyse av intervju. Hovedfunnene var: (1) veiledere har ulike meninger om hvilke kompetansemål elever kan arbeide med gjennom FLL, (2) ikke alle elever som deltar i FLL arbeider med robotprogrammering, og (3) noen av veiledningsstrategiene de erfarne veilederne bruker kan tas i bruk av nye veiledere, mens andre er krevende å gjennomføre uten robotprogrammeringskompetanse og erfaring med FLL og utforskende arbeidsmåter. Det foreslås videre forsknings på veiledning i FLL, og kompetanseheving innenfor FLL-veiledning.

The FIRST LEGO League Challenge (FLL) is an international technology competition for youths, in which an increasing number of schools choose to participate in this competition, citing its dual function of motivating pupils while simultaneously incorporating programming into their teaching. The current study investigates the beliefs of Norwegian coaches, who have guided teams through the competition in the past, regarding what pupils can learn from the technology- and the robot aspect of FLL. Additionally, which methods these experienced coaches employ to scaffold students’ learning throughout the competition period is investigated. The aim of the study is to utilize the findings to develop the way we work with pupils’ learning in FLL in Norway.

The theoretical framework of the study includes: the teachers’ role in inquiry-based teaching methods, algorithmic problem-solving practices in mathematics and science, and strategies for scaffolding.

Data was collected from 53 coaches through questionnaires, and qualitative interviews were conducted with 4 experienced coaches. Univariate analysis of the questionnaires and thematic analysis of the interviews was used to analyze the data collected. The main findings of the study are: (1) divergence of opinion amongst coaches regarding which competence aims pupils experience through FLL, (2) not all pupils who participate in FLL work with programming of the robots, (3) some of the strategies experienced coaches utilize serve as good tips for inexperienced coaches while other strategies are too demanding to conduct without thorough robot programming knowledge, experience with FLL, and inquiry-based methods of teaching. It is suggested that research on FLL is continued, and that the competence within FLL coaching is elevated.