| dc.description.abstract | Sammendraget tar for seg oppgavens bakgrunn, som dreier seg om å øke kunnskap om inkludering og dens relevans for alle individer, slik det kommer frem av Meld. St. 45 (2012-2013). Selv om prinsippet om likeverd og frihet for alle mennesker eksisterer, viser forskningen som Gjertsen et. al (2021) påpeker at virkeligheten i arbeidslivet for utviklingshemmede ofte innebærer begrensede muligheter.
Problemstillingen fokuserer på utviklingshemmedes arbeidsliv og hvordan veiledere bidrar til å skape et inkluderende og støttende arbeidsmiljø. Videre går jeg i dybden på to forskningsspørsmål som omhandler hvordan selvbestemmelse bidrar til økt deltakelse og medvirkning i arbeidslivet og hvilke rolle spiller ulike tilretteleggingsverktøy i å fremme læringsutbytte. Disse erfaringene har blitt tolket i lys av teorier som inkludering og selvbestemmelse.
Studiens tilnærming er basert på kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Den benytter et fenomenologisk vitenskapsperspektiv for å utforske deltakernes livsverden, i tråd med tilnærmingen beskrevet av Kvale og Brinkmann (2019). De viktigste funnene fra tre intervjudeltakere er rapportert i studien.
I konklusjonsdelen har jeg oppsummert hovedfunnene, der jeg tar opp faktorer som fellesskap. Funnene understreket viktigheten av tilhørighet som et nøkkelbegrep for å skape et arbeidsmiljø som fremmer personlig vekst, læring og muligheten til å etablere sterke relasjoner og vennskap. For å fremme et inkluderende samfunn er det essensielt å anerkjenne at utviklingshemmede ikke utgjør en byrde. Studien viste til ulike verktøy for effektiv tilrettelegging og inkluderingskompetanse blant ulike bedrifter. Ved å ta i bruk slike verktøy kan jobbveiledere bidra til å endre holdninger og redusere stigmatiseringen mange har overfor utviklingshemmede, noe som i tråd med Melbøe (2021) kan føre til økt deltakelse for arbeidstakerne uten at de møter unødvendige begrensninger.
Funnene illustrerer hvordan selvbestemmelse er nøkkelen til vellykket arbeidsinkludering, der mange utviklingshemmede er avhengige av støtte fra jobbveiledere for å forfølge sine karrieredrømmer. Resultatene viste at deltakelse og medvirkning gjennom hele prosessen oppmuntrer målgruppen til å utforske sine karrieremuligheter åpent. Ved å få muligheten til å påvirke gjennom kartlegging, daglige rutiner og ukentlige møter, som funnene viser, tilfredsstilles de psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, som beskrevet av Ryan (2009). Dersom disse behovene blir oppfylt, i samsvar med Ryan og Deci (2000), vil det føre til økt motivasjon og bedre mental helse.
Hovedfunnene peker videre på betydningen av ulike dimensjoner, slik som de identifisert av Nilsen (2017), når det gjelder tilretteleggingsverktøy. Resultatene indikerer at bruk av kartlegging fremmer arbeidstakernes læringsutbytte ved å identifisere hva som er enkelt og utfordrende for den enkelte. Sentrale elementer for arbeidstakerne inkluderer deltakelse, tilhørighet og samarbeid i gruppearbeid og aktiviteter. Gjennom disse relasjonene får arbeidstakerne muligheten til å diskutere med veilederen og sette sine egne mål, som ble diskutert i funnene. Dette kan bidra til realistiske mål, og det er essensielt å gi tilstrekkelig relevant informasjon til arbeidstakeren for at de kan ta informerte beslutninger. Den kulturelle dimensjonen understreker betydningen av å ta hensyn til fellesskapet og tilpasse valg av faglig innhold og oppgaver, som påpekt av Nilsen (2017). | |
| dc.description.abstract | The summary addresses the background of the study, which revolves around increasing knowledge about inclusion and its relevance for all individuals, as highlighted in Report Meld. St. 45 (2012-2013). Despite the existence of the principle of equality and freedom for all people, research, as pointed out by Gjertsen et al. (2021), indicates that the reality in the workplace for individuals with developmental disabilities often involves limited opportunities.
The research question focuses on the employment of individuals with developmental disabilities and how counselors contribute to creating an inclusive and supportive work environment. Furthermore, I delve into two research questions concerning how self-determination contributes to increased participation and involvement in the workplace and the role of various accommodation tools in promoting learning outcomes. These experiences have been interpreted in light of theories on inclusion and self-determination.
The study's approach is based on qualitative methodology with semi-structured interviews. It utilizes a phenomenological scientific perspective to explore the participants' lifeworld, following the approach described by Kvale and Brinkmann (2019). The main findings from three interview participants are reported in the study.
In the conclusion section, I summarized the main findings, addressing factors such as community. The findings emphasized the importance of belonging as a key concept in creating a work environment that promotes personal growth, learning, and the ability to establish strong relationships and friendships. To promote an inclusive society, it is essential to recognize that individuals with developmental disabilities do not constitute a burden. The study referred to various tools for effective accommodation and inclusion competence among different companies. By using such tools, job counselors can help change attitudes and reduce the stigma many have towards individuals with developmental disabilities, which, in line with Melbøe (2021), can lead to increased participation for workers without unnecessary limitations.
The findings illustrate how self-determination is the key to successful employment inclusion, where many individuals with developmental disabilities rely on support from job counselors to pursue their career dreams. The results showed that participation and involvement throughout the process encourage the target group to explore their career opportunities openly. By having the opportunity to influence through assessment, daily routines, and weekly meetings, as the findings show, their psychological needs for autonomy, competence, and belonging, as described by Ryan (2009), are satisfied. If these needs are met, in line with Ryan and Deci (2000), it will lead to increased motivation and better mental health.
The main findings further point to the importance of various dimensions, as identified by Nilsen (2017), regarding accommodation tools. The results indicate that the use of assessment promotes employees' learning outcomes by identifying what is easy and challenging for each individual. Key elements for employees include participation, belonging, and collaboration in group work and activities. Through these relationships, employees have the opportunity to discuss with the counselor and set their own goals, as discussed in the findings. This can contribute to realistic goals, and it is essential to provide sufficient relevant information to the employee so that they can make informed decisions. The cultural dimension emphasizes the importance of considering the community and adapting the choice of professional content and tasks, as pointed out by Nilsen (2017). | |