Matte er gøy, jo?!

Abstract

Denne studien er et resultat av en kvalitativ undersøkelse der jeg observerte klasser som har innført Liljedahl (2023b) sin metodikk - tenkende klasserom. Observasjonene ble gjennomført mellomstore barneskoler på Østlandet. Hovedfokuset mitt var å se på hvilke lærergrep som ble brukt for å lokke fremme elevenes resonnement, hvordan lærerne responderte på elevenes resonnement, hvordan læreren fremmet elevenes resonnement og hvordan de utvidet elevenes resonnement. Studien tok utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke grep tar læreren for å få frem elevenes resonnering i tenkende klasserom? Empirien i studien bygger på observasjoner av fem undervisningsøkter. Jeg fulgte to lærere i 3. klasse som gjennomførte tre økter, samt en lærer på en annen skole som hadde to like økter i to ulike 6. klasser. Jeg observerte lærernes praksis og har derfor ikke sett direkte påvirkning av lærergrepene på elevene. Hovedfunnene i analysen omhandler hvordan ulike lærergrep forekommer med ulik frekvens og hvordan de varierer i potensial for å engasjere elever i matematisk resonnering. Disse grepene er kategorisert i et rammeverk som skiller mellom lavt og høyt potensial for å fremme dypere forståelse og engasjement blant elevene. Studien konkluderer med at lærerne i liten grad setter av tid til forankring, og at lærergrep for å utvide elevers resonnement blir lite brukt. Dette kan føre til at elevene i liten grad får tid til å vurdere løsningene sine, generalisere, se sammenhenger og forstå hvordan ting henger sammen i matematikken. Funnene mine viser også at lærere bruker grep med lavt potensial oftest, mens lærergrep med høyt potensial blir brukt i liten grad.

This study is the result of a qualitative investigation where I observed classes that have implemented Liljedahl’s (2023b) methodology for creating thinking classrooms. This implementation occurred to varying degrees in medium-sized elementary schools in the Østlandet. My main focus was to examine the teaching moves for supporting student reasoning used by educators to elicit students’ reasoning, respond to their reasoning, facilitate their reasoning, and extend their reasoning. The study centered around the following research question: What strategies/moves do teachers employ to bring out students’ reasoning in thinking classrooms? The empirical data for the study was based on observations of five teaching sessions. I followed a 3rd-grade teacher who conducted three sessions and another teacher at a different school who had two similar sessions in two different 6th-grade classes. During the observations, I focused on the teachers’ practices without directly observing the impact of these strategies on the students. The main findings of the analysis relate to the frequency of different teaching strategies and their potential to engage students in mathematical reasoning. These strategies were categorized into a framework that distinguishes between low and high potential for fostering deeper understanding and student engagement. The study concludes that teachers allocate little time for grounding (establishing foundational concepts) and rarely use strategies to extend students’ reasoning. This lack of extension strategies may hinder students’ opportunities to evaluate their solutions, generalize, recognize connections, and understand the interrelationships within mathematics. Additionally, the findings indicate that teachers predominantly employ low-potential strategies, while high-potential strategies are underutilized.