Å undervise for handlingskompetanse i bærekraftig utvikling

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg begrepet handlingskompetanse i bærekraftig utvikling, og hvordan dette undervises for i skolen. I undersøkelsen er det brukt kvalitativt intervju der det er intervjuet fem lærere som underviser naturfag på mellomtrinnet. Her ble det sett på lærernes forhold til begrepet handlingskompetanse, hvilke undervisningsmetoder de bruker og hvordan de tenker å bruke vurdering i dette tema. Funnene viser at handlingskompetanse er et begrepet lærerne ikke har et bevisst forhold til, men de alle viser en realforståelse for begrepet gjennom å velge mål og undervisningsmetoder som kan bidra til handlingskompetanse. Lærerne underviser praktisk og med bruk av sosiovitenskapelige problemstillinger. Med noen unntak, er det vanskelig å få tak på hvordan undervisningsmetodene helt konkret brukes. Når det kommer til vurdering, er det underveisvurderingen som blir mest vektlagt av lærerne, for å kunne følge opp deres kompetanse underveis. Det kommer også frem at muntlig vurdering i form av dialog og diskusjoner er det som blir mest brukt. Det er likevel vanskelig å vurdere dette, da handlingskompetanse er noe man hele tiden arbeider mot, og ikke noe man kan si man har oppnådd.

This master's thesis is titled To teach for action competence in sustainable development, and examines the concept of action competence in sustainable development, and how it is taught in school. The study utilizes qualitative interviews with five teachers who teach science at the intermediate level. The research investigates the teachers' relationship with the concept of action competence, the teaching methods they employ, and how they plan to incorporate assessment in this context. The findings indicate that action competence is a concept the teachers are not consciously aware of, but they all demonstrate a practical understanding of the concept by selecting goals and teaching methods that can contribute to action competence. The teachers employ practical teaching methods and with the use of socioscientific issues. With some few exceptions, it is challenging to determine precisely how the teaching methods are actually used. Regarding assessment, it is the formative assessment that is most emphasized by the teachers, in order to monitor students’ competence as they progress. It also appears that oral assessment in the form of dialogue and discussions is the most common methods. However, assessing action competence is difficult, as it is an ongoing process rather than a goal that can be achieved and mark as complete.