“Ingen vil være en vanskelig forelder” En kvalitativ undersøkelse av foreldres opplevelse av et utvidet samarbeid mellom skole og hjem, med utgangspunkt i foreldre til elever med atferdsutfordringer

Abstract

Mange opplever at atferdsutfordringer har betydelig innvirkning for både for foreldre, elever og lærere. Forskning peker på at foreldre til barn med atferdsvansker ofte opplever samarbeidet med skolen som vanskeligere enn andre foreldre (Drugli, 2012, s.34). I tillegg har barn som strever med atferdsproblemer forhøyet risiko for å oppleve utfordringer både faglig og sosialt (Drugli, 2012, s. 33). Dette underbygger viktigheten av tidlig intervensjon og et godt skole-hjem-samarbeid. De siste årene er det generert mye kunnskap om forebygging av atferdsvansker, risikofaktorer i skolen og hvordan man kan jobbe med disse. Det er imidlertid mindre forskning som tar utgangspunkt i foreldrenes perspektiver og deres uttalte behov.

Denne studien ønsker å sette foreldrenes perspektiv i fokus, med vekt på hvordan et godt samarbeid kan fasiliteres. Gjennom semi-strukturerte intervju forsøker studien, fra et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk ståsted, å besvare problemstillingen: «Hvordan opplever foreldre utvidet samarbeid med skolen der det er knyttet bekymring til elevens atferd?». Studien avgrenses til å gjelde samarbeid opp mot 2.trinn, samt selekterer for atferdsvansker som ikke kan forklares ut fra et diagnosperspektiv. Dette for å gi retningslinjer for videre forskning, i tillegg til å dekke tidligere overgangsfaser, da forebyggende tiltak og tidlig intervensjon i barns liv er sentralt innen pedagogikken. Oppgavens empiriske materiale er diskutert i lys av tidligere forskning på fagfeltet. Drugli (2012) og Nordahl (2015) sin forskning på skole-hjem-samarbeid har vært spesielt viktig for å belyse temaet i tilfeller hvor elevene viser ulike former for atferdsvansker. I tillegg presenteres Jordet (2010) sin teori om anerkjennelse, samt teori om ulike virkelighetsoppfatninger, da dette er viktige områder for å underbygge foreldrenes perspektiv og opplevelser.

Datamaterialet i studien er innhentet via tre semi-strukturerte intervjuer. Disse gir innsikt i foreldreperspektivet og det er deres subjektive erfaringer som danner grunnlag for denne studien. Resultatene indikerer at foreldrene har mange like erfaringer, men også opplevelser som skiller seg fra hverandre, basert på tidligere etablerte relasjoner mellom skole og hjem. Resultatene viser at den første kontakten, og måten lærerne møter, og anerkjenner foreldrenes bekymringer og behov, er avgjørende for videre samarbeid. Viktigheten av en god relasjon mellom skole-hjem forut for vansker peker seg ut som et nøkkelfunn. Fravær av anerkjennelse, og forutsigbar kommunikasjon ser derimot ut til å gi grobunn for et mer utfordrende samarbeid. Videre kommer det frem at opplevelsen av å bli trodd for sine bekymringer er avgjørende for at foreldrene skal føle seg som en reell samarbeidspartner. Manglende dialog, tillit, samt evne til å forstå og sette seg inn i den andres perspektiv kan derimot gi et uheldig utgangspunkt for et egalitært skole-hjem samarbeid. Et godt samarbeid krever et helhetlig perspektiv med fokus på anerkjennelse, gjensidighet og medbestemmelse.

Many people experience that behavioral challenges have a significant impact on both parents, pupils and teachers. Research indicates that parents of children with behavioral difficulties often experience cooperation with schools more challenging than other parents (Drugli, 2012, p.34). Additionally, children struggling with behavioral problems are at an increased risk of facing academic and social challenges (Drugli, 2012, p. 33). This underlines the importance of early intervention and a strong school-home collaboration. While much knowledge has been generated in recent years regarding the prevention of behavioral challenges, school-related risk factors, and how to address them, there is , however, less research that focuses on the parents' perspectives and their expressed needs.

This study aims to explore the parents' perspective, with an emphasis on how effective collaboration can be facilitated between parents and schools. Through semi-structured interviews, the study employs a phenomenological-hermeneutic science-theoretical approach to address the following question: "How do parents experience extended cooperation with the school when there are concerns about the student's behavior?". The scope of the study is limited to cooperation up to the 2nd stage, and focuses on behavioral difficulties that cannot be explained solely from a diagnostic perspective. By doing so, this study aims to provide guidelines for further research, emphasizing the importance of preventative measures and early intervention in children’s lives, which are central aspects of education.

The empirical material is discussed in the light of previous research in the field. Drugli (2012) and Nordahl (2015) have conducted significant research on school-home cooperation, particularly in cases where students exhibit various forms of behavioral difficulties. In addition, Jordet's (2010) theory of recognition, and the theory of different perceptions of reality are presented, as these are important for underlining the parents' perspective and experiences. The data in the study was obtained via three semi-structured interviews. These provide insight into the parents' perspective. It is their subjective experiences that form the basis for this study.

The results indicate that parents share many similar experiences, but also experiences that differ from each other, based on previously established relationships between school and home. The findings demonstrate that the initial contact, and how teachers acknowledge and address parent’s concerns and needs are crucial for fostering further collaboration. A key finding is the importance of a strong relationship between the school and home before difficulties arise. Absence of recognition and consistent communication, on the other hand, appear to create challenges in collaboration. Furthermore, the study reveals that feeling validated in their concerns is crucial for the parents to perceive themselves as a genuine collaborative partner. On the other hand, a lack of dialogue, trust, and the ability to understand each other’s perspectives may hinder the development of a strong school-home partnership. Successful cooperation requires a holistic approach, emphasizing recognition, reciprocity and shared decision-making.