Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGraffdahl, Toril
dc.date.accessioned2010-12-17T09:02:55Z
dc.date.available2010-12-17T09:02:55Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132304
dc.descriptionMastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk (norsk), Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2009en_US
dc.description.abstractNorsk: I denne masteroppgaven har jeg tatt utgangspunkt i flere teorier for å belyse forskjellige sider av romanen kallet – romanen (2006) av Hanne Ørstavik. Jeg har blant annet brukt teori om metafiksjon utarbeidet av Patricia Waugh og Linda Hutcheon. Waugh ser på metafiksjonen som en viktig del av det postmoderne samfunn, mens Linda Hutcheon mener at metafiksjon er en side av romanens utviklingshistorie og at den alltid har vært til stede. Hun legger også vekt på at intertekstualitet er et trekk ved moderne metafiksjon. Dette perspektivet har jeg lagt vekt på, og derfor har jeg tatt for meg flere at de intertekstuelle referansene som finnes i kallet – romanen og satt disse inn i en meningsfylt sammenheng. kallet – romanen er også en roman hvor selve skrivingen har en sentral rolle. Det er et kjennetegn ved metafiksjon at selve skrivingen og skriveprosessen blir tematisert. Kampen som den navnløse forfatteren fører for å kunne skrive, og forholdet mellom språk, litteratur og identitet står sentralt i romanen. Jeg har brukt teori av Anthony Giddens i min lesning av kallet – romanen. Giddens ser på formingen av selvet som et refleksivt prosjekt. Den senmoderne identiteten er dynamisk og fleksibel. Skrivingen blir en vesentlig del av Fs selvidentitet. Romanen beskriver Fs skrivemotstand når hun forsøker å skrive biografien om farmoren. Denne biografien flettes sammen med Fs egen biografi. Giddens er opptatt av at selvbiografien er en viktig del av individets bygging av sin egen selvidentitet. Dette gjelder også for den navnløse forfatteren i kallet – romanen. Det siste kapittelet i masteravhandlingen dreier seg om didaktiske og metodiske refleksjoner knyttet opp mot litteraturundervisningen. Mye av samtidslitteraturen problematiserer identitet og identitetsdannelse. Slik er det også med romanene til Hanne Ørstavik. Dette er et viktig perspektiv på arbeidet med litteratur i skolen. Man må fokusere på å øke både den kulturelle og den litterære kompetansen til elevene. Samtidslitteraturen kan være et viktig redskap i dette arbeidet.en_US
dc.description.abstractEnglish: In this thesis I have used several theories as a starting point to illuminate different aspects of the novel kallet – romanen (2006) by Hanne Ørstavik. I have, for instance, used the theory about metafiction drawn up by Patricia Waugh and Linda Hutcheon. Waugh looks at metafiction as an important part of the post-modern society, while Linda Hutcheon believes metafiction is one side of a novel’s developing history and has always been there. She also emphasizes intertextuality as an aspect of modern metafiction. This aspect is also what I have emphasized and I have looked at several of the intertextual references occurring in kallet – romanen and placed them in a meaningful context. kallet – romanen is also a novel in which the writing itself plays a central part. One of the signs of metafiction is when the writing itself and the process of writing becomes a subject. The fight which the nameless author wages against the inability to write, and the relationship between language, literature and identity, is significant. I have used the theory developed by Anthony Giddens during my reading of kallet – romanen. Giddens looks at the shaping of the self as a reflexive project. The late modern identity is dynamic and flexible. The writing becomes an essential part of F’s self identity. The novel describes F’s inability to write when she tries to write the biography of her grandmother. This biography is intertwined with F’s own biography. Giddens’ concern deals with the fact that the autobiography is a central part of the individual’s making of a self identity. This is also the case with the nameless author in kallet – romanen. The final chapter of the thesis concerns educational and methodical thoughts attached to the teaching of literature. A great deal of contemporary literature concerns identity and the forming of an identity; this is also the case when it comes to Hanne Ørstavik’s novels. It is an important perspective to focus on when working with literature in school. One has to focus on increasing the pupils’ cultural competence as well as their literary competence. The literature of today may be an important tool in this work.
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnorsk samtidslitteraturen_US
dc.subjectmetafiksjonen_US
dc.subjectdekonstruksjonen_US
dc.subjectMIKSen_US
dc.subjectpostmodernismeen_US
dc.subjectidentiteten_US
dc.subjectmetaromanen_US
dc.subjectdidaktikken_US
dc.titleKallet til å ville: En lesning av Hanne Ørstaviks kallet – romanen (2006)en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042en_US
dc.source.pagenumber93en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel