"Jeg mislikte at jeg liksom ikke fant fasiten...": En undersøkelse av ungdoms forståelse av to samtidsnoveller og hvordan litteraturdidaktiske arbeidsmåter kan påvirke deres forståelse
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/132316Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk: Målet med denne masteroppgaven har vært å studere utvalgte elevers lesninger av novellene
Kino (2005) og Det var bare herr og fru Kvist (2009) og å vurdere hvordan
litteraturdidaktiske arbeidsmåter kan påvirke deres forståelse. Videre har det vært et mål å
reflektere over hva som konstituerer en litteraturundervisning som tar sikte på å utvikle
elevenes forståelse og leseglede.
Teori og empiriske undersøkelser som ligger til grunn for prosjektet knytter spesielt an til
hva som skjer i leseprosessen og hvordan mening skapes i møtet mellom tekst og leser. Jeg
har tatt utgangspunkt i resepsjonsestetikken og Wolfgang Isers teori om estetisk respons, der
meningen i det litterære verket er et resultat av interaksjonen mellom tekst og leser.
Elever på vg3 studieforberedende utdanningsprogram er denne masteroppgavens fremste
aktører. Selve undersøkelsen består av et litteraturdidaktisk arbeid rundt deres lesninger av
de to novellene. Undersøkelsen har vært til rettelagt som en “workshop” der elevene har fått
prøve ut ulike arbeidsmåter som kan fremme forståelse og leselyst. I tillegg har jeg
gjennomført dybdeintervjuer. Dette for å kartlegge elevenes leseprosesser og å undersøke
hvordan de oppfatter at arbeidsmåtene påvirker deres forståelse, noe som har lagt grunnlaget
for litteraturdidaktiske refleksjoner.
Min empiriske undersøkelse viser at elevene anlegger ulike lesemåter på de to novellene, at
de har ulike repertoar å møte tekstene med og at forståelsen derfor blir ulik. Elevene som i
mitt materiale har god litterær kompetanse kjennetegnes ved at de anvender mer
hensiktsmessige lesestrategier, går i aktiv dialog med tekstene og er mer motivert for lesing
enn elevene som har en svakere utviklet litterær kompetanse. Den arbeidsmåten som i mitt
materiale først og fremst fremmer forståelse hos elevene med god litterær kompetanse er
loggskriving. Elevene med en svakere utviklet litterær kompetanse foretrekker først og
fremst å samtale med andre. I denne oppgaven drøftes også lærerens og tekstvalgets
betydning for utvikling av forståelse, litterær kompetanse og leseglede. English: The objective of this Master’s thesis has been to examine selected student’s readings of the
short stories Kino (2005) and Det var bare herr og fru Kvist (2009) and to assess how
literature didactics can affect their understanding of the literary material. Another objective
has been to reflect on what constitutes a teaching method aimed at developing students’
appreciation and understanding of literature.
The underlying theory and empirical investigations are related specifically to what takes
place in the reading process and how meaning is created in the encounter between text and
reader. My starting point has been Wolfgang Iser’s theory of aesthetic response, in which the
meaning of the literary work is the product of an interaction between text and reader. The
primary characters in this Master’s thesis are students enrolled in upper secondary school
and attending classes in preparation for university studies. The main investigation consisted
of a literature didactic work revolving around the students’ readings of the two short stories
and was organized as a workshop in which the students were able to try out different
approaches aimed at promoting reading appreciation and understanding. I also conducted in
depth interviews in order to obtain an overview of the students’ reading processes and to
investigate their own insight into how different approaches influenced their reading
experience. The investigation served as the basis for reflections relating to literature
didactics.
My empirical study showed that the students applied different approaches to reading the two
short stories, that they had varying repertoires to deal with the texts and that their
understanding therefore varied. The factors that characterized the students who had good
literary skills in my study were the use of more suitable reading strategies, active dialogue
with the text and a higher level of motivation compared to the students who had less
developed literary skills. In my material, the approach that promoted the best understanding
among the students with good literary skills was log keeping. Students with less developed
literary skills preferred primarily to discuss the text with others. In this Master the
importance of teacher and choice of text for the development of reading appreciation, skills
and understanding is also discussed.
Beskrivelse
Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2010