Ungdom og korps: Hvorfor velger ungdommer å slutte i den frivillige, musikalske læringspraksisen som korpset utgjør?

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven omhandler problematikken rundt ungdomsfrafall i korpsbevegelsen. Det å spille i korps er den nest største fritidsaktiviteten for barn og unge i Norge, men denne musikalske læringsarenaen sliter med et stort frafall blant ungdommer, slik at gjennomsnittsalderen på korpsmusikere går opp. I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut hva som kan være årsakene til dette store frafallet gjennom å besvare følgende problemstilling: Hvorfor velger ungdommer å slutte i den frivillige, musikalske læringspraksisen som korpset utgjør? Jeg har valgt å intervjue fire ungdommer som har sluttet i korps samt fire representanter for dirigenter og korpsledelse, til sammen åtte informanter. Jeg har også valgt å belyse årsakene som kommer fram under intervjuene med informantene ved hjelp av teori, hovedsakelig hentet fra det kulturteoretiske området supplert med nærliggende musikksosiologiske perspektiver, dette for bedre å kunne forstå hvordan disse årsakene kan være utslagsgivende for frafall. Først i denne oppgaven finnes en kort innføring i korpsets historie og utviklingen frem mot dagens korpstradisjon. Deretter følger en oversikt over tidligere forskning om emnet som gir et innblikk i flere ulike frafallsårsaker. Videre presenterer jeg mine teoretiske perspektiver, og diskuterer korpset i relasjon til type læringsarena, felleskap, identitet og ungdomskultur. I resultatdelen av avhandlingen går jeg gjennom frafallsårsakene som oppgis av mine to ulike grupper av informanter, og ser at manglende motivasjon kan være en bakenforliggende årsak for dette frafallet. Ved å se resultatene fra intervjuene i lys av de teoretiske utgangspunktene, henter jeg så fram spenningsfelt og motsetninger i materialet mitt som viser at det er vanskelig å komme med én konklusjon eller foreslå én løsning på frafallsproblematikken i korps. Likevel virker det som om motivasjonsproblemene ofte er knyttet til hvordan korpsmedlemmer tror mennesker utenfor korpskulturen ser på korpset som en læringsarena, og hvor godtatt denne aktiviteten oppleves i samfunnet generelt.

English: This master thesis addresses the problem of youth dropping out of the activity of participating in Norwegian marching bands. The second largest leisure-time activity in Norway is to be part of the marching-band tradition, still, the marching bands face problems connected to a large dropout rate among their youth members. In this thesis I wish to explore what causes the adolescents to leave the bands by answering the following research question: Why do youth members choose to leave the voluntary, musical arena for learning that the marching bands constitute? I have chosen to interview four adolescents who have left the marching band activity along with four representatives from the conductors and leadership side of different marching bands, altogether eight interviewees. Moreover, in order to have a deepened understanding of the interview findings they are viewed and interpreted through a theoretical framework borrowed from the fields of Cultural Studies as well as music sociology and music education. In the beginning of this thesis, a short introduction is given about the history of marching bands in Norway, and the development into today’s tradition and situation. Then, I give an overview of earlier research on the topic, in order to give a broader picture of different and possible reasons for dropping out of the marching band activity. Furthermore, I give an account of the theoretical perspectives underlying the study, emphasizing the four areas of learning arena, community, identity and youth culture. The findings of the study show that it is possible to identify different reasons that cause individuals to leave the marching bands, however these reasons seem to be united by one underlying factor, namely a lack of motivation. In discussing the findings, I lift tensions and contradictions found in the empirical material, and conclude that it is difficult to reach one final conclusion or suggest one single solution to the problem of youth members leaving the marching bands. Still, I find that the lack of motivations mainly arises in connection with how marching bands members conceive of other peoples’ opinions about the marching band tradition, and how this particular activity is viewed by the larger society.