Våre evnerike barn

Abstract

Sammendrag: Denne oppgaven har til hensikt å belyse kjennetegn ved de evnerike barna, metoder for identifisering samt strategier for hvordan undervisningen for disse barna kan organiseres slik at de får realisert sitt potensiale for læring. Lovverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning presenteres samt en bekreftelse fra departementet om at lovene også gjelder for de evnerike barna. Videre påpekes det at tilpasset opplæring er en rettighet for alle barn i Norge, men ut fra litteraturen kan det se ut til at dette ikke er realiteten rundt om på skolene. Det kan virke som om de evnerike barna blir plassert bakerst i køen når det gjelder prioritering og bevilgning av ressurser. Oppgaven fortsetter med å sette fingeren på problemet med å identifisere disse barna, der uvitenhet og manglende kompetanse blant lærerne kan se ut til å skape problemer. Evnerike barns mest relevante egenskaper og det faktum at dette ikke er en homogen gruppe blir presentert i kapittel tre som også avsluttes med å se på hvilke konsekvenser manglende tilpassing kan gi hos disse elevene. Videre blir identifiserings og kartleggings metoder belyst. Her omtales IQ-tester, sjekklister, mappeevaluering og informasjon for lærere, foreldre, venner og eleven selv som viktige kilder. Pedagogiske strategier som segregering, akselerasjon og berikelse er beskrevet for å belyse noen alternativer for tilpassing av undervisningen for disse barna. Det kommer også fram at et godt skole – hjem samarbeid er minst like viktig for disse barna som for alle andre. Det bemerkes at evnerike barn er en understudert gruppe i Norge, men at de siste årenes mediefokus har fått pendelen til å svinge i retning av at dette er et viktig satsningsområde.

Summary: This paper intends to illustrate the distinctive features of the gifted children, methods of identifying and strategies on how to organize the teaching so they can realize their full potential for learning and development. Legislation for adapted education and special education is presented and also a confirmation from the department where the laws also apply to the gifted children. Further it points out that adapted education is a right for all children in Norway, but from literature it may look like this is not the reality. The gifted children seem to be placed at the back of the line when it comes to priority and grant of resources. The paper goes on to pinpoint the problems of identifying these children, where ignorance and lack of competence among teachers seems to create problems. The gifted children most relevant qualities and the fact that this is not a homogenous group is presented in chapter three, which also terminates by looking at which consequence lack of adaption may give these children. Furthermore the identification and mapping methods will be illustrated. Here IQ-tests, checklists, portfolio assessments and information will be mentioned as important sources for teachers, parents, friends and the student itself. Teaching strategies such as segregation, acceleration and enrichment are described to shed light on some alternatives for adapted education for these children. It is also evident that good school-home cooperation is at least as important for these children as for others. It is also pointed out that gifted children is an understudied group I Norway, but that the last couple of years of media focus on the subject is making it become a more important priority.