| dc.description.abstract | Tema og problemstilling:Sykdomsbildet har vært i radikal endring de siste tiårene og KOLS er en av de økende sykdommene, både i Norge og vesten generelt. Pasienter med KOLS blir ofte ofre for
”kasteball - håndtering”, og er i ofte i mangel på trygge rammer.
Samhandlingsreformen tredde i kraft 1. Januar 2012, men min erfaring i praksis viser at det eksisterer lite kunnskap blant sykepleiere om reformens intensjoner.
Oppgaven er skrevet på grunnlag av at jeg finner temaet interessent og tidsaktuelt. Jeg ser også at oppgavens tema kan bidra til å styrke min sykepleieridentitet. Dette ser jeg som viktig knyttet opp mot sykepleierens nøkkelrolle i reformen, og de utfordringer den vil kunne gi meg i fremtiden. Jeg ser også at temaet vil styrke kunnskapsplattformen min, både på personlig, etisk og faglig plan. Jeg ønsker derfor å fordype meg i hvordan sykepleieren kan bruke sin kompetanse for å skape et tryggere pasientforløp.
Problemstillingen blir som følger:
”I lys av samhandlingsreformens intensjoner:
Hvordan kan sykepleieren bruke sin kompetanse for å fremme trygghet hos hjemmeboende pasienter med KOLS?”. Avgrensning: Jeg har valgt å følge en bestemt vei, da oppgaven rommer store temaer. Konteksten vil være i pasientens hjem, og sykepleieren arbeider i hjemmesykepleien. Pårørende ser jeg ville vært av relevans for besvarelsen, men er utelukket grunnet oppgavens ordbegrensning. Jeg har valgt å se bort fra det medisinskfaglige, men ha konsekvent blikk mot sykepleie. Knyttet til samhandlingsreformen har det blitt nødvendig å utelukke en hel del. Jeg ønsker derfor å fordype meg i hva som blir viktig på individnivå, og har valgt ut det som er relevant for gangen i denne oppgaven. Med dette utelukkes reformens innvirkning på systemnivå, inklusiv økonomiske aspekter. | no_NO |
