”Skal, skal ikke…”: bruk av tvang i demensomsorgen

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av kommunikasjon begrense bruken av tvang ovenfor pasienter med demens? Avgrensing og presisering av problemstilling: I problemstillingen har vi valgt å bruke ordet ”begrense” i stedet for forhindre, da vi mener at det er lite sannsynlig at tvang kan forhindres helt. Ved kommunikasjon tenker vi på forskjellige metoder, som non-verbal/verbal og reminisens, validering og realitetsorientering. Med tvang mener vi at det er handlinger personen motsetter seg. Vi valgte å fokusere på sykepleiefilosof Kari Martinsen og hennes omsorgsetikk da vi ser på god kommunikasjon som et av kravene for å yte god omsorg. Sykepleieteoretikeren Joyce Travelbee valgte vi grunnet hennes syn på mellom-menneskelige forhold, som baserer seg på relasjoner mellom mennesker. Vi har også skrevet om tre etiske prinsipper; velgjørenhet-, ikke-skade- og autonomiprinsippet. Det finnes ulike typer demens og inndelinger innenfor hver enkelt type. Vi har valgt å fokusere på frontotemporallappsdemens, fordi det oftere sees mer utagerende adferd i forbindelse med denne type demens. Det er også ofte i forbindelse med utagerende adferd at tvang blir brukt (Engedal m.fl.). I oppgaven velger vi å forholde oss til pasienter som bor på sykehjem. Grunnen til dette er at det er der vi har mest erfaring med at tvang blir brukt, i tillegg til at forskning og artikler vi har funnet omtaler tvang i institusjoner.