Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndersen, Ingrid Mediaas
dc.contributor.authorKarenstuen, Sara Kristin
dc.date.accessioned2012-06-29T08:52:54Z
dc.date.available2012-06-29T08:52:54Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133164
dc.descriptionBachelor i sykepleie, 2012no_NO
dc.description.abstractInnledning (bakgrunn for oppgaven): Sykehus infeksjoner [sic] fører til forlenget liggetid, redusert funksjonsnivå, og det kan være behov for en oppfølging av pasienten etter sykehusoppholdet på grunn av infeksjonen. Sykehusinfeksjoner kan i tillegg føre til dødelighet hos pasientene (Larsen, 2004). Hvor mange ekstra liggedøgn det blir varierer ut fra hvilken sykehusinfeksjon pasienten har blitt påført, men gjennomsnittet ligger på 2-4 ekstra liggedøgn (Stone, 2002; Stordalen, 2009). Sykehusinfeksjoner rammer 5-20 prosent av pasientene som er innlagt på sykehus (Larsen, 2004; Regjeringen, 2004; Stordalen, 2009). Disse infeksjoner er fryktede komplikasjoner for alle typer sykehusinnleggelser, og påfører pasienter lidelser og har stor økonomisk og ressursmessig betydning for sykehusdriften (Helsedirektoratet, 2008). Ved spredning av sykehusinfeksjoner vil pasientene ha behov for antibiotikabehandling, og økt bruk av antibiotika kan øke faren for antibiotikaresistente bakterier (Larsen 2004; Stordalen,2009). En nyere studie viser at sykehusinfeksjonene kan forebygges med 20-30 prosent ved hjelp av ulike smitteverntiltak og med et godt organisert infeksjonskontrollprogram (Harbarth, 2003). Informasjon om god håndhygiene til alle helsearbeidere er grunnleggende i smittekampen. I tillegg er overbelegg, korridorpasienter og en hektisk hverdag en risikofaktor for forekomst av sykehusinfeksjoner (Norsk rikskringkasting, 2006). God håndhygiene er et av de viktigste enkelttiltakene en kan gjøre for å forebygge nosokomiale infeksjoner, men en ser i praksis at opplæring og oppfølging av smittevern og sykehushygiene er for dårlig (Statens helsetilsyn, 2003). I følge Statens helsetilsyn (2003) kan håndhygiene forbedres ved alle sykehusene. Fokuset på håndhygiene har økt de siste årene, og retningslinjene for forebyggende helsearbeid har blitt mere konkrete og konsise (Mæland, 2010). Men det er ennå mye arbeid igjen, og en vet at med små enkle tiltak kan de nosokomiale infeksjonene reduseres. En prevalensundersøkelse som ble gjort høsten 2007 viste at forekomsten av sykehusinfeksjoner den spesifikke dagen var på 6,3 prosent, mens en ny prevalens undersøkelse ble gjort høsten 2011 og den viste en forekomst på 6,1 prosent den dagen (Folkehelseinstituttet, 2011). Dette gir grunn til å tro at økt fokus på problemet kan forebygge sykehusinfeksjoner. En må likevel være klar over at dette kan skyldes en naturlig variasjon, så flere målinger må til for å se om trenden er nedadgående.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectnosokomiale infeksjonerno_NO
dc.subjecthåndhygieneno_NO
dc.subjecthygieneno_NO
dc.subjectsykehusinfeksjonerno_NO
dc.subjectpasienterno_NO
dc.subjectsmittevernno_NO
dc.subjectsmitteforebyggingno_NO
dc.subjectsmittefareno_NO
dc.titleRene hender - ren samvittighet. Forebygging av nosokomiale infeksjoner ved hjelp av håndhygieneno_NO
dc.title.alternativePrevention of nosocomial infections using hand hygieneno_NO
dc.typeBachelor thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808no_NO
dc.source.pagenumber37 s.no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel