| dc.description.abstract | Problemstilling: Tema for oppgaven er bruk av tvang i sykepleie til pasienter med FLD. Med dette som utgangspunkt har vi formulert følgende problemstilling:
Hvordan kan nyutdannede sykepleiere, gjennom sykepleier-pasient-fellesskapet, forebygge bruk av fysisk tvang hos pasienter med frontallappdemens?
Vi vil belyse hvordan de som utøver sykepleie til pasienter som lider av FLD kan forebygge og redusere utfordrende situasjoner for pasienter og personalet. Begrunnelse for valg av tema og problemstilling: Grunnen til at vi ønsker å skrive om tvang innen demensomsorgen er i første rekk for å tilegne oss mer kunnskap om denne pasientgruppen, og hvordan vi som nyutdannede kan forebygge deres atferdsproblematikk. I tillegg kan vi legge frem våre eventuelle funn til andre studenter, sykepleiere eller andre personer som interesserer seg for problemstillingen vi ønsker å belyse. Pasienter med demens er en pasientgruppe vi kjenner til fra tidligere praksisperioder i sykepleiestudiet. Her har vi erfart at pasienter med FLD blir utsatt for fysisk tvang i form av for eksempel holding, medisinering mot deres vilje og innlåsing på rom på grunn av uakseptabel atferd. Det har vekket vår interesse å se på hvordan vi som fremtidige sykepleiere kan møte denne problematikken, for å redusere bruk av fysisk tvang til disse pasientene.
Begrunnelse fra pasientperspektiv: Atferdsproblematikken hos pasienter med frontallappdemens kan komme i konflikt med andre pasienter og helsepersonell på grunn av deres væremåte, som kan føre til mange utfordrende situasjoner for dem. Pasienter med frontallappdemens har ingen innsikt i egen situasjon, og er ikke i stand til å ta vare på seg selv. Dette forutsetter at sykepleierne viser forståelse for pasientens situasjon, og gir helhetlig sykepleie. Pasienter med frontallappdemens kan ha en væremåte som gjør at de lett kan bli utsatt for tvang, og forskning viser at grensen mellom frivillighet og tvang er uklar. Videre viser forskningen at det å etablere tillitsfulle relasjoner til pasientene er en måte å redusere tvang, og øke frivillighet og samarbeid på (Hem, Gjerberg, Pedersen & Førde, 2010).
Begrunnelse fra sykepleierperspektiv: En forutsetning for at sykepleiere skal kunne utøve helsehjelp til pasienter med frontallappdemens, er at de må ha toleranse og respekt ovenfor deres atferdproblematikk, noe som kan være utfordrende. Florence Nightingale sa at kjernen i den moderne sykepleie er kunnskap, og at evnen til å observere er sykepleiens lærdom (Kristoffersen, Nordtvedt & Skaug, 2005). For at sykepleierne skal kunne øke sin forståelse for pasienten, må også nivået på fagkunnskap heves, noe som igjen vil føre til faglig forsvarlig sykepleie.
Begrunnelse fra et samfunnsperspektiv: Pasienter med frontallappdemens har i liten grad evnen til å passe inn i miljøet rundt seg. Derfor er det viktig at miljøet/avdelingene hvor pasientene oppholder seg må være tilrettelagt deres behov. I følge helse- og omsorgsdepartementet (demensplanen 2015) er det om lag 66 000 personer med demens i Norge i dag. Dersom forekomsten av demenssykdommer holder seg på et nivå tilsvarende dagens utvikling, vil antallet personer med demens innen 2040 være fordoblet, til omkring 135 000 personer. Vi mener at disse tallene setter et perspektiv på fremtiden som sier noe om hvilke krav til kompetanse fremtidens helsepersonell
settes ovenfor når det gjelder denne pasientgruppen. Forskning viser at 45 % av demente pasienter i skjermede avdelinger blir utsatt for minst ett tvangstiltak i løpet av en uke. Vanligst er fysisk tvang i forbindelse med medisinske undersøkelser, ved hjelp med ADL (Activities of Daily Living) og episoder med aggressiv atferd. I 65 % av tilfellene foreligger ikke dokumentasjon av tvangsbruken (Kirkevold, 2005). | no_NO |
