”Se muligheter, ikke begrensinger”: om å forhindre tvang i demensomsorgen

Abstract

Case og problemstilling: Olga Olsen er 86 år og har bodd på skjermet enhet på Rosendahl sykehjem de siste 8 årene. Hennes mann døde for 7 år siden. Hun ble utredet og diagnostisert for demens sykdom i en alder av 75 år. Hun har mistet sin samtykkekompetanse i forbindelse med ivaretakelsen av personlig hygiene. Olga er inkontinent for urin og avføring noe som har ført til at hun har hyppige urinveisinfeksjoner. Hun har de siste årene blitt mer egosentrisk og likegyldig i forhold til personlig hygiene. Sykepleierne på avdelingen har den siste tiden opplevd det som vanskelig å bistå Olga med personlig hygiene nedentil da hun motsetter seg dette. De opplever ofte at pleien kan bli i grenseland mellom frivillighet og tvang. Mye på grunn av at Olga ofte får en aggressiv atferd da pleiepersonalet skal bistå henne med personlig hygiene. En dag det kun er en sykepleier på vakt skal en ufaglært inn å hjelpe Olga med personlig hygiene og hun motsetter seg all hjelp. Hun klorer og dytter mens hun roper på mannen sin og den ufaglærte forsøker å få henne tilbake i sengen. Hun reflekterer mye over situasjonen i etterkant og opplevde situasjonen som vanskelig å håndtere. Sykepleierne på avdelingen tar opp situasjonen og ønsker å kunne forhindre bruk av tvang ved å benytte seg av tillitskapende tiltak. Ut ifra denne casen har vi valgt følgende problemstilling: ”Hvordan kan sykepleiere benytte tillitskapende tiltak for å forhindre bruk av tvang hos pasienter med demens sykdom?”.