”Meget står på spill med mitt blikk”

Abstract

Bakgrunn: Kunnskap og klinisk blikk er en viktig del av sykepleierens fagutøvelse i observasjon av pasienter. Hensikt: Undersøke hvordan kunnskap påvirker utviklingen av sykepleierens kliniske blikk. Metode: Fordypningsoppgave basert på litteratur og erfaringer fra praksis. Resultater: Teoretisk kunnskap som styrker utviklingen omhandler medisinsk og naturvitenskapelige emner, kunnskap om normalitet og anvendelse av forskning. Teoretisk kunnskap som svekker utviklingen er stressende situasjoner, mangel på,- eller oppdatering av teoretisk kunnskap. Praktisk kunnskap kan styrke utviklingen ved å holde fokus på pasienten, fremfor prosedyrer eller tekniske apparater. Øvelse kreves for å fokusere på pasienten som en helhet og ikke enkeltelementer. Håndtering av teknologiske apparater kan fungere som en forlengelse av sansene og det kliniske blikket. Praktisk kunnskap kan svekke utviklingen dersom sykepleieren blir for trygg på måleresultater. Vi er avhengige av vårt kliniske blikk for å kunne vurdere om tekniske målinger viser feil i forhold til pasientens tilstand. Erfaringskunnskap kan styrke utviklingen ved å gjenkalle og bruke tidligere erfaringer i nye pasientsituasjoner. Erfaringskunnskaper bidrar til automatikk slik at sykepleierens fokus kan rettes mot anvendelse av det kliniske blikket. Praktisk kunnskap kan svekke utviklingen dersom det kliniske blikket overskygges av rutiner eller mangel på erfaring og evne til refleksjon. Konklusjon: De tre kunnskapsformene som er drøftet i denne oppgaven kan både styrke og svekke utviklingen av sykepleierens kliniske blikk. Sykepleieren kan utvikle seg innenfor en av kunnskapsformene raskere enn andre. Det forutsettes anvendelse av refleksjon for å kunne overføre de ulike kunnskapsformene til praksis og bidra til å utvikle sykepleierens kliniske blikk.