Ingen tid til tårer?

Abstract

Denne bacheloroppgaven er et litteraturstudie. Den bygger på relevant pensumlitteratur, selvvalgt faglitteratur, norske og engelske forskningsartikler samt erfaringer fra praksis. Bakgrunn for temaet i denne oppgaven er refleksjoner gjort i etterkant av vår siste sykehuspraksis i 6.semester. Vi ønsker å fordype oss i hvordan man som nyutdannet sykepleier best kan ivareta pasienter med nyoppdaget kreft gjennom kommunikasjon. Vi har også valgt å ta i betraktning de begrensede tidsressurser en sykepleier kan stå ovenfor. I 2010 ble det registrert over 28 000 nye krefttilfeller i Norge. Som sykepleiere vil vi med stor sannsynlighet komme i kontakt med mennesker rammet av kreft. Kreft er en sykdom som forbindes med smerte, lidelse og død, og vil ofte medføre en krise i et menneskes liv. Opplevelsen av det å få kreft vil variere fra person til person, men uavhengig av dette vil behovet for støtte ofte være til stede i krisens akutte fase. Som sykepleier vil man ha en sentral og viktig rolle i møte med mennesker med nyoppdaget kreft. Sykepleieren må i samhandling med denne pasientgruppen ha fagkunnskap, evne til empatisk innlevelse og gjennom helhetlig omsorg være i stand til å se mennesket som et unikt individ. Tatt i betraktning begrensede tidsressurser, som ofte kan prege en sykepleiers hverdag, vil evnen til å prioritere og se muligheter samt etterstrebe et godt samarbeid med sine kolleger være til fordel for ivaretakelsen av pasientens behov.