Hvilke faktorer har betydning for implementering og spredning av CLIL? Analyse av CLIL i videregående skole 2009–2010: Del 2

Abstract

Norsk: Denne utredningens formål er å analysere individuelle og organisatorisk faktorer som er kritiske for initiering, implementering og utvikling av CLIL i norsk videregående skole. Hvilke faktorer gir forklaring på at lærere implementerer og opprettholder CLIL? Hvilke organisatoriske og ledelsesmessige faktorer fremstår som viktige? Utredningen er delt i to rapporter. Mens rapport 1 legger vekt på didaktiske faktorer sett fra lærernes perspektiv, drøfter denne rapporten organisatoriske faktorer som påvirker initiering og spredning av CLIL. Utredningen er basert på data samlet inn ved syv skoler som deltar i prosjektet skoleåret 2009-2010 med tillegg av sekundærdata og publiserte empiriske studier Dataanalysen bekrefter for det første at oppstart og implementering av CLIL er et individuelt prosjekt, der lærernes motivasjon, egen forventning og kompetanse fremstår som første ordens faktorer for implementering. Disse psykologiske faktorene er i teorien selvforsterkende, ved at erfarte positive resultater øker motivasjonsbasen og bidrar til videre utprøving og investering i metodene. Dataanalysen viser for det andre at flere av skolene er involvert i stabile og tette internasjonale nettverk. Nettverket som er formet rundt Fremmedspråksenteret står i en særstilling, på grunn av dets forskningsbasert kompetanse, at senteret tilbyr ressurser og akkumulerer kunnskap om CLIL. Fremmedspråksenteret spiller i dag en viktig rolle som sentral node i nettverket. Skolens ledelse har for det tredje, påvirkning overfor lærernes motivasjon, ved å signalisere forventninger om økt internasjonalisering og ved å legge forholdene til rette for bilingval undervisning. Ett av de områdene der ledelsen har signifikant effekt, er fjerning av strukturelle barrierer. Ved å etablere egne internasjonale klasser, vil de fleste av de flaskehalsene som er rapportert i denne studien fjernes. Et signifikant ledelsesbidrag vil videre være å videreutvikle skolens satsinger mot en helhetlig internasjonal strategi. Bilingvale tilbud kan i det perspektivet gjøre skolens tilbud attraktiv i forhold til søkergrupper som er særskilt interessert i språk. Det ligger avslutningsvis et potensial for CLIL ved å knytte aktive skoler tettere sammen og å systematisere verktøyer for implementering med basis i den kunnskapen som alt er etablert ved skolene.

English: The purpose of the reported study was to analyze individual and organizational factors that emerge as critical for initiation, implementation and further development of CLIL practices in Norwegian upper secondary education. What are explanatory factors of implementation and sustainability of teachers’ CLIL practices? And what kind of leadership variables and organizational conditions emerge as critical? The analysis has resulted in two separate papers. Whereas the first paper discussed didactical factors seen from the individual teacher’s perspective, this specific paper analyzes and discusses organizational factors, in which individual choices are situated. The project is based on data collected at seven schools participating in 2009-2010, accompanied by secondary data and review of empirical studies of bilingual education in Norwegian upper secondary education. The data analysis confirms, firstly, that initiation and implementation of CLIL is an individual project, where the individual teacher’s motivation, belief in efficacy and perceived competence emerge as first-order factors for implementation. These psychological factors are in theory self-reinforcing, because positive experiences increases the motivation base and contributes to further experimentation and expands the application of CLIL. Second, the analysis shows that several of the schools in the sample are involved in stable and dense international networks. The network formed by the National Centre emerges as important, due to its research basis and availability of human and financial resources. Moreover, the National Centre plays an important role as the central node of this network. Third, the analysis shows that school leadership may increase the motivational basis of the teachers by signaling the demand for more international activities, and most notably, by providing sufficient conditions for bilingual teaching. One area, where school management may have a significant impact on bilingual teaching, is through the elimination of structural barriers. By establishing earmarked international classes, most of the structural limitations will be removed. Another significant leadership contribution will be the further development towards a holistic international school strategy, which might raise the attractiveness among important stakeholder groups. Finally, the analysis exposes a potential space for improvements in the level of CLIL implementation through coupling the active CLIL schools tighter to each other and thereby transferring knowledge among them in terms of systematization of practical tools for implementation.