• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Oppdragsrapport / Commissioned report (ISSN: 1501-8571)
  • View Item
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Oppdragsrapport / Commissioned report (ISSN: 1501-8571)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Lærerperspektiver på CLIL: Didaktiske valg og rammebetingelser. Evaluering av CLIL i videregående skole 2009–2010: Del 1

Paulsen, Jan Merok
Research report
Thumbnail
View/Open
opprapp02_2010.pdf (554.9Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/133717
Date
2010
Metadata
Show full item record
Collections
  • Hedmark Oppdragsrapport / Commissioned report (ISSN: 1501-8571) [83]
Abstract
Norsk: Denne utredningens formål er å analysere individuelle og organisatorisk faktorer som er kritiske for initiering, implementering

og utvikling av denne type bilingvale tilbud i norsk videregående skole. Hvilke faktorer gir forklaring på

at lærere implementerer og opprettholder CLIL? Hvilke organisatoriske og ledelsesmessige faktorer fremstår som

viktige? Utredningen er delt i to rapporter. Denne rapporten legger vekt på didaktiske faktorer sett fra lærernes

perspektiv, mens den etterfølgende rapport 2 analyserer og drøfter organisatoriske faktorer som påvirker initiering

og spredning av CLIL. Utredningen er basert på data samlet inn ved syv skoler som deltar i prosjektet skoleåret

2009-2010 med tillegg av sekundærdata og publiserte empiriske studier av bilingval undervisning i norsk videregående

skole.

Analysen viser for det første at CLIL er en generell pedagogisk metode med et bredt anvendelsesområde, ved at metoden

er implementert i en rekke fag som spenner over alle tre årstrinn i studiespesialiserende videregående skole.

I tillegg belyser dataene implementering av CLIL i yrkesopplæringen. Poenget med denne observasjonen er at det

er i liten grad dokumentert fagspesifikke hindringer for å implementere CLIL. For det andre viser dataene entydig at

implementering av CLIL, i tråd med det en kunne forvente, er et individuelt og motivasjonsdrevet prosjekt. Det kreves

ekstra innsats og engasjement fra den enkelte lærer for å lykkes med CLIL, og både initiering og implementering er

derfor betinget av den enkelte lærers individuelle motivasjon og opplevde kompetanse i engelsk. Fagkolleger på

egen skole påvirker, for det tredje, i liten grad den enkelte lærers beslutning om å initiere CLIL. Derimot fremstår,

for det fjerde, støtte fra ledelsen, en internasjonalt orientert skolekultur og det eksterne CLIL-nettverket som er

etablert rundt Fremmedspråksenteret som positive drivere. Strukturelle faktorer rundt timeplan og gruppedelinger

fremstår likeledes som barrierer i flere av casene. For det femte viser den didaktiske analysen i denne rapporten

stor variasjonsbredde i vurderingsformer, faglig innhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og faglig kontekst. Avslutningsvis

er de empiriske analysene sammenfattet i tre teoretiske perspektiver som systematisk underbygges i datamaterialet.
 
English: The purpose of the reported study was to analyze individual and organizational factors that emerge as critical for

initiation, implementation and further development of CLIL practices in Norwegian upper secondary education. What

are explanatory factors of implementation and sustainability of teachers’ CLIL practices? And what kind of leadership

variables and organizational conditions emerge as critical? The analysis has resulted in two separate papers. Whereas

the subsequent paper analyzes and discusses organizational factors, this paper emphasizes didactical factors

seen from the individual teacher’s perspective. The project is based on data collected at seven schools participating

in 2009-2010, accompanied by secondary data and review of empirical studies of bilingual education in Norwegian

upper secondary education.

The analysis shows, firstly, that CLIL is a general pedagogical methodology with a wide range of applications, encompassing

several subject domains at all three levels of upper secondary schooling. The analytical point of this observation

is that there is few context bound limitation for implementing CLIL in the school domain subject to investigation.

Second, as expected, the data shows that the implementation of CLIL is typically a motivationally driven project by

the individual teacher. In order to succeed with CLIL, an extra effort is demanded by the teacher, and both initiation

and implementation is therefore contingent of the individual teachers’ motivation and perceived competence in English

language. Professional colleagues affect, thirdly, to a very little extent the individual teachers’ decision to implement

CLIL. Leadership support, an internationally oriented school culture and the external CLIL network, established

by the National Centre, emerge, fourthly, as positive drivers for implementation. Moreover, time table conditions and

student grouping routines emerge as potential barriers for implementation. Fifth, the didactical analysis shows wide

variation in subject content, working methods, teaching materials and evaluation methods in use. Finally, the empirical

analysis is discussed in the light of three theoretical perspectives that were systematically supported by the data.
 
Series
Oppdragsrapport;02/2010

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit