Lærerperspektiver på CLIL: Didaktiske valg og rammebetingelser. Evaluering av CLIL i videregående skole 2009–2010: Del 1

Abstract

Norsk: Denne utredningens formål er å analysere individuelle og organisatorisk faktorer som er kritiske for initiering, implementering og utvikling av denne type bilingvale tilbud i norsk videregående skole. Hvilke faktorer gir forklaring på at lærere implementerer og opprettholder CLIL? Hvilke organisatoriske og ledelsesmessige faktorer fremstår som viktige? Utredningen er delt i to rapporter. Denne rapporten legger vekt på didaktiske faktorer sett fra lærernes perspektiv, mens den etterfølgende rapport 2 analyserer og drøfter organisatoriske faktorer som påvirker initiering og spredning av CLIL. Utredningen er basert på data samlet inn ved syv skoler som deltar i prosjektet skoleåret 2009-2010 med tillegg av sekundærdata og publiserte empiriske studier av bilingval undervisning i norsk videregående skole. Analysen viser for det første at CLIL er en generell pedagogisk metode med et bredt anvendelsesområde, ved at metoden er implementert i en rekke fag som spenner over alle tre årstrinn i studiespesialiserende videregående skole. I tillegg belyser dataene implementering av CLIL i yrkesopplæringen. Poenget med denne observasjonen er at det er i liten grad dokumentert fagspesifikke hindringer for å implementere CLIL. For det andre viser dataene entydig at implementering av CLIL, i tråd med det en kunne forvente, er et individuelt og motivasjonsdrevet prosjekt. Det kreves ekstra innsats og engasjement fra den enkelte lærer for å lykkes med CLIL, og både initiering og implementering er derfor betinget av den enkelte lærers individuelle motivasjon og opplevde kompetanse i engelsk. Fagkolleger på egen skole påvirker, for det tredje, i liten grad den enkelte lærers beslutning om å initiere CLIL. Derimot fremstår, for det fjerde, støtte fra ledelsen, en internasjonalt orientert skolekultur og det eksterne CLIL-nettverket som er etablert rundt Fremmedspråksenteret som positive drivere. Strukturelle faktorer rundt timeplan og gruppedelinger fremstår likeledes som barrierer i flere av casene. For det femte viser den didaktiske analysen i denne rapporten stor variasjonsbredde i vurderingsformer, faglig innhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og faglig kontekst. Avslutningsvis er de empiriske analysene sammenfattet i tre teoretiske perspektiver som systematisk underbygges i datamaterialet.

English: The purpose of the reported study was to analyze individual and organizational factors that emerge as critical for initiation, implementation and further development of CLIL practices in Norwegian upper secondary education. What are explanatory factors of implementation and sustainability of teachers’ CLIL practices? And what kind of leadership variables and organizational conditions emerge as critical? The analysis has resulted in two separate papers. Whereas the subsequent paper analyzes and discusses organizational factors, this paper emphasizes didactical factors seen from the individual teacher’s perspective. The project is based on data collected at seven schools participating in 2009-2010, accompanied by secondary data and review of empirical studies of bilingual education in Norwegian upper secondary education. The analysis shows, firstly, that CLIL is a general pedagogical methodology with a wide range of applications, encompassing several subject domains at all three levels of upper secondary schooling. The analytical point of this observation is that there is few context bound limitation for implementing CLIL in the school domain subject to investigation. Second, as expected, the data shows that the implementation of CLIL is typically a motivationally driven project by the individual teacher. In order to succeed with CLIL, an extra effort is demanded by the teacher, and both initiation and implementation is therefore contingent of the individual teachers’ motivation and perceived competence in English language. Professional colleagues affect, thirdly, to a very little extent the individual teachers’ decision to implement CLIL. Leadership support, an internationally oriented school culture and the external CLIL network, established by the National Centre, emerge, fourthly, as positive drivers for implementation. Moreover, time table conditions and student grouping routines emerge as potential barriers for implementation. Fifth, the didactical analysis shows wide variation in subject content, working methods, teaching materials and evaluation methods in use. Finally, the empirical analysis is discussed in the light of three theoretical perspectives that were systematically supported by the data.