Mennesker med psykiske funksjonshindringer i risikosamfunnet : en hverdagsnær tilnærming

Abstract

Norsk: I dagens samfunn kan mange tidligere problemer og utfordringer mestres. Samtidig skapes paradoksalt nok nye risikoer, trusler og usikkerheter. Samfunnets utvikling innebærer at det stilles større krav til den enkelte når det gjelder å ta ansvar, ta viktige avgjørelser og å ’skape sitt eget liv’. Utviklingen – i retning av hva som har blitt omtalt som et risikosamfunn – kan forventes å ramme utsatte grupper mer enn andre. Denne studien, som er resultat av et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og brukerorganisasjonen Mental Helse Hedmark, undersøker hvilke konsekvenser samfunnets forandring mot et risikosamfunn kan få for personer med psykiske funksjonshindringer. Forskningsmetoden bygger på handlingsorientert forskningssamarbeid, der forskere og deltagere fra brukerorganisasjonen utgjør et forskende felleskap. De empiriske dataene er skapt gjennom tre flersteg fokusgruppeintervjuer, som er analysert kvalitativt og tematisk. Resultatene er presentert som fem temaer: Forandring og usikkerhet hvor fokus ligger på den raske endringstakten i samfunnet, som skaper usikkerhet og stress. Samfunnet oppleves både som mer påtrengende (f. eks. gjennom bakgrunnsmusikk som den enkelte ikke kan velge bort) og fjernt (som telefonkontakter til ’call-centers’ langt unna). Psykiske lidelser og samfunnshindringer innebærer at samfunnet er blitt stadig mer abstrakt og uhåndterlig; samfunnskontaktene er byråkratiske og administrativt preget, ikke minst innen NAV-systemet. Mangel på stabile og varige personkontakter skaper mistillit. Muligheter for inkludering i arbeidslivet oppleves som begrenset. Teknologiens utvikling innebærer både begrensninger og muligheter. En vanskelighet er å følge med på den raske tekniske utviklingen og dermed få del i dens muligheter, f.eks. når det gjelder informasjon og kommunikasjon. Individualisering og ensomhet fokuserer det moderne samfunnets paradoksale krav om at den enkelte skal ’skape sin egen verden’, men samtidlig holde seg innen rammene for hva som betraktes som ’normalt’. Kontakter med hjelpeinstanser blir upersonlige og stadig mer preget av rasjonalisering av tjenestene, og av at kommunikasjonen tidvis blir vanskelig å forstå. Hverdagslivsmestring og mening blir i dette samfunnet stadig viktigere. Tilhørighet til arbeidslivet er en viktig del av opplevelsen av mestring og mening, og fellesskapet innen Mental Helse en annen, preget av tillit, brukerstyring og tilpasset omsorg. Studien viser at det teoretiske begrepet risikosamfunnet – med dets kjennetegn slik som høy endringstakt, usikkerhet, grenseløshet, fare og svekket tillit – tilsvares av konkrete erfaringer som kan identifiseres i fokusgruppeintervjuerne. Antagelsen om at samfunnsutviklingen særlig kan ramme utsatte grupper støttes. Samtidig finnes potensielle positive konsekvenser, blant annet gjennom teknologiens utvikling og muligheter for tilpassede arbeidsforhold. Utviklingen mot et alternativt fellesskap, som innen Mental Helse, kan kompensere for noe av den ensomhet og fremmedgjøring som mange opplever, og derigjennom fungere som en motkraft til samfunnets økede fokusering på det individuelle.

English: In today´s society, numerous of previous challenges are mastered, while new and other risks, threats and uncertainties paradoxically have emerged. The societal development implies greater demands on the individual, concerning one´s own responsibility, ability of making important choices and shaping one´s own life. This development, towards what has been characterised as a risk society, might harm already vulnerable groups more than others. This study, which is a result of a research cooperation between Hedmark University College, Norway (Høgskolen i Hedmark) and the user-organisation Mental Health Hedmark, explores how societal changes towards the risk society might affect people with mental disabilities. The research approach builds on co-operative inquiry, where college researchers and participants from Mental Health constitute a ’community of inquiry’. Empirical data has been collected through three multistage focus group interviews, thereafter analysed qualitatively and presented as five main themes: Change and uncertainty emphasizes the rapid societal processes, creating uncertainty and stress. Society appears at the same time more importunate (i.e. through unavoidable background music in shops, etc) and more remote (i.e. through telephone contacts via call-centers far away). Psychical problems and and societal obstacles, meaning that society has turned more and more abstract and hard to handle, bureaucratic and administratively dominated. Not least is this the case in relation to the NAV-system (The Norwegian Labour and Welfare Administration). Lack of stable and durable personal contacts creates mistrust. The chances to get into working life are limited. Technological developments imply both limitations and new options. It might be difficult to grasp the rapid technological changes and thereby to take advantage of growing possibilities, concerning for instance information and communication. Individualisation and loneliness focuses modern society´s paradoxical demand on each individual, to ’shape his/her own world’ and at the same time stay within the borders of normality. Contacts with social welfare and care organisations tend to be more and more rare and impersonal, and the communication sometimes is hard to comprehend. To cope with the every-day life and (to create) meaning will in such a society be increasingly important. Belonging to working-life is one essential component, affinity to the ’community’ Mental Health is another, characterised by trust, user participation and adjusted help and care. The study shows that the theoretical concept risk society – characterised by rapid societal changes, uncertainty, lack of borders, danger and weakened trust – correspond to real experiences which can be identified in the focus group interviews. Our assumption that changes on the societal level might especially affect vulnerable groups is thereby strengthened. At the same time, there are potential positive consequences, for instance through technological development and adapted working conditions. The way towards an alternative community, like Mental Health, might compensate for the feeling of loneliness and alienation experienced by many, and thereby establishes a resisting-power to society´s increasing focus on individuality.