Den miljøterapeutiske samtalen : en viktig kanal i samarbeidet med pasienter med en psykoselidelse?

Abstract

Norsk: Studiens hensikt retter seg mot miljøterapeutiske samtaler og hvordan disse kan bidra som en del av behandlingstilbudet til pasienter med en psykoselidelse. Studien har sin bakgrunn i en psykosepost ved et psykiatrisk sykehus og inngår som en del av et overordnet forskningsprosjekt relatert til miljøterapeutisk tilnærming til pasienter med en psykoselidelse. Studiens kontekst er begrenset til denne ene posten innen spesialisthelsetjenesten. Dataene har fremkommet gjennom tre fokusgruppeintervjuer (flere-stegs fokusgruppe) med miljøpersonale som arbeider i denne posten. Gjennom en kvalitativ tilnærming er det foretatt en tematisk analyse. Resultatene fremhever den miljøterapeutiske samtalens sentrale posisjon i samarbeidet med denne spesifikke pasientgruppen og påpeker viktige elementer som settes i sammenheng med forhold relatert til psykoseproblematikk. Resultatene sentreres rundt den miljøterapeutiske samtalens særtrekk, struktur/tilrettelegging og bidrag til bedring og økt mestring i hverdagen hos pasienter med en psykoselidelse. Spesielt fremheves den miljøterapeutiske samtalens sentrale funksjon, relatert til både en spontan og en planlagt ramme i postmiljøet.

English: The aim of the study has a focus on milieu therapeutic conversations and how they can contribute as a part of the therapy offered patients suffering from psychosis. The background of the study is related to a ward in a psychiatric hospital mainly treating psychosis. The context of the study is limited to this ward only. The study is a part of a superior research project focusing on milieu therapeutic approaches to patients suffering from psychosis. Data has been produced using three focus groups (multi-stage focus groups) including personnel working in this specific ward. A thematic analysis has been done, using a qualitative approach. The results emphasize the central position of the milieu therapeutic conversation in the cooperation with this group of patients and points out important elements that are put in relation to problems related to psychosis. The results is focused on the milieu therapeutic conversation, its’ peculiarities, the structure and arrangement, and the contribution to improvement and increased management in everyday life for patients suffering from psychosis. The function of the milieu therapeutic conversations is specially thrown into relief, related to both a spontaneous and an organized setting within the ward environment.