Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis : en casestudie av læreres forståelser, klasseromsdiskurs og elevperspektivet i fire klasserom på 7. trinn

Abstract

Norsk: Gode relasjoner mellom lærer og elev har gjennom mange studier blitt påvist som en helt sentral faktor når det gjelder elevenes læring (Nordenbo et al. 2008, Hattie 2009, Cornelius-White 2007, Kjærnsli 2004, Nordahl 2000), og det har derfor blitt et økende fokus på denne relasjonen. Elever blir mer motivert og inspirert av lærere som respekterer dem og som legger vekt på å ha et godt forhold. O’Connor (2008) beskriver hvordan det å vise omsorg og bry seg om elevene er en viktig del av lærernes pedagogiske strategier, og tett knyttet opp til ønsket om å motivere og inspirere elevene til faglig innsats. Denne studien har som målsetning å få mer kunnskap om relasjonen mellom lærer og elev, og å kunne si noe om pedagogiske implikasjoner. Det har også vært et mål å undersøke sentrale forståelser som påvirker lærernes praksis og videre hva som kjennetegner interaksjonen og kommunikasjonen i klasserommet. Fire klasserom på 7. trinn ble valgt ut, og studien kan beskrives som en casestudie hvor diskursanalyse blir brukt som praktisk analysemetode. Det har blitt utført intervjuer (lærerperspektiv), klasseromsobservasjon ved bruk av video (interaksjon og kommunikasjon) og en kartleggingsundersøkelse (elevperspektiv). Metodetriangulering står sentralt, og gjennom å undersøke forskjeller og likheter i datamaterialet har vi identifisert forhold som synes å virke positivt eller negativt for relasjonen mellom lærer og elev. Funnene viser at lærerne som forstår sin lærerrolle både som kunnskapsformidlere, og som støttende og orientert mot å vise omsorg, har bedre relasjoner til elevene. Sammenhengen mellom de relasjonelle forholdene mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis synes derfor å være viktig å fremheve, og opp mot 30 % av forklaringskraften på de gode relasjonene mellom lærer og elev kan knyttes til lærerens undervisningspraksis. Videre er korrelasjonen mellom relasjonen og undervisning, forstått som variasjon, struktur og åpenhet, relativt høy. Studien har videre vist at både lærernes bevissthet rundt de relasjonelle forholdene og deres undervisningspraksis til dels er svært varierende. Det kan synes som om de relasjonelle forholdene mellom lærer og elev har blitt underkommunisert i pedagogikkfaget generelt og i skolekulturer spesielt, i tillegg til at kunnskapen rundt de relasjonelle forholdene mellom lærer og elev også kan beskrives som taus kunnskap. Dette bør ha implikasjoner både for lærerutdanningen og for etter- og videreutdanning av lærere.

English: A positive and supporting relationship between teacher and student is shown to improve the students’ learning (Nordenbo et al. 2008, Hattie 2009, Cornelius-White 2007, Kjærnsli 2004, Nordahl 2000) and thus, there has been an increased attention towards the relationship between teacher and student. Students become more motivated and inspired by teachers who respect them and emphasize the importance of a good relationship. O’Connor (2008) describes how caring are an important part of teachers’ pedagogical and classroom management strategies, and closely related to the desire to motivate and inspire the students. This study has aimed to gain more knowledge about the relationship between teacher and students, and to be able to describe some pedagogical implications. It has further been an aim to examine the understandings that influence teacher practice and characteristics of the interaction and communication in the classroom. Four grade seven classrooms have been selected, and the study has been carried out as a case study where discourse analysis is used as a practical tool for analysis. There have been performed interviews (teacher perspective), classroom observations (interaction and communication) and a survey investigation (student perspective). The study is thus characterized by triangulation methodology, and by examining differences and similarities in the data material we have identified factors that seem to work as positive or negative for the relationship between teacher and student. The findings show that teachers who understand their role as that of both a knowledge provider and supporting and caring, have better relationships to their students. Up to 30 % of the relationship between teacher and student can be explained by teacher practice. Further, the correlation between the relationship and teaching practice, understood as variation, structure and openness, is relatively high. The study has also shown that teacher consciousness around the relationships and their teaching practice can be of great variation. It may seem that the relationship between teacher and student has been under communicated in both teacher education and in school cultures. In addition, the knowledge around the relationship between teacher and student can to a certain extent be described as tacit or silent knowledge. This should have implications both for teacher education and teachers’ further training.