Årsrapport for skogsfugltaksering 2004

Abstract

Norsk: Skogsfugltaksering ble foretatt i perioden 5. – 20.august 2004 i kommunene Trysil, Hamar, Åmot, Stange, Kongsvinger, Løten, Elverum, Oslo og Larvik. Taksering av skogsfugl startet så vidt i 2000, i 2002 gikk vi 213 takseringslinjer på til sammen 704 km, i 2004 økte antall linjer til 259 og vi gikk til sammen 760 km. Det er godt dokumentert at taksering av rype ved hjelp av fuglehunder og metoden Distance sampling langs linjer gir gode tetthetsestimat. En forutsetning for metoden er at vi finner alle fugler på og nær linja som vi går. En undersøkelse har vist at de fann alle kull, men gikk forbi noen enkeltfugler nær linja. Metoden vil dermed underestimere skogsfuglbestander til en hvis grad. Vi finner det likevel riktig å bruke denne metoden på skogsfugl fordi det er viktig å bruke samme metode på alle hønsefuglearter. Metoden er grei å gjennomføre der det er interesserte fuglehundeiere og fordi det ikke er så farlig om eventuelle kvoter blir basert på litt for lave bestandsanslag. I tillegg har utviklingen av nye generasjoner programvare samt erfaring med bruk av denne, gjort at vi nå kan foreta beregninger med større presisjon i tetthetsestimatet. Høsten 2004 varierte tetthetsestimatene i de ulike områdene fra 1,5 til 8 og fra 1,3 til 9 per km2 for henholdsvis storfugl og orrfugl. Fire av ti røyer hadde kull med i gjennomsnitt 4,5 kyllinger. Tre av ti orrhøner hadde kull med i gjennomsnitt 5 kyllinger. Antall kyllinger pr. observerte røy er 1,8 og pr. orrhøne 1,6 kyllinger. Skogsfuglbestandene var tettest i Nordre Elverum der det var 8 storfugl, 9 orrfugl, er km2. I noen av områdene burde man vurdere begrensninger på jakt av hofugl, men vi kjenner ennå ikke grensene for når man skal ha fri jakt, kvote eller freding av hofugl. Det er sjelden grunn til å frede hanfugl.

English: We censused grouse between 5th – 20th August 2004 in the forest in the municipalities of Trysil, Hamar, Åmot, Stange, Kongsvinger, Løten, Elverum, Oslo and Larvik along lines using pointing dogs and the Distance sampling method. We started testing the method in 2000. In 2002 we censused 704 km along 213 lines, in 2004 this increased to 760 km along 259 lines. It is well documented that we get good estimates of willow ptarmigan Lagopus lagopus densities using line transects, pointing dogs and the Distance sampling method. However, finding all capercaillie Tetrao urogallus and black grouse Tetrao tetrix at or close to the line is an assumption of the method on those species. In one investigation the researchers found all broods, but passed a few single birds close to the line. The method therefore will underestimate capercaillie and black grouse densities to a small degree. Nonetheless, we still prefer to use this method on woodland grouse because it is convenient to use the same method on all grouse species, it is more unbiased than alternative methods, voluntary hunters like to do the census work, and it is no problem if potential bag limits are set on somewhat low population estimates. New generations of software also enable us to make better detection functions by grouping years and distances and thereby get better precision of the density estimates. The autumn of 2004 the density estimates from the different areas varied from 1.5 to 8 and 1.3 to 9 birds per km2 for capercaillie and black grouse, respectively. Four of ten capercaillie females had broods averaging 1.8 chicks, and three of ten black grouse females had broods averaging 1.6 chicks. The woodland grouse densities were most dense in Northern Elverum with 8 capercaillie and 9 black grouse per km square. In some areas bag limits or protection of females should be discussed, but at present we do not know the density limits of when to protect. We can see few reasons to protect the males.