Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer : En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene

Abstract

Norsk: Atferdsproblematikk har i mange sammenhenger framstått og framstår fortsatt som en av de største utfordringene lærere møter i både grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2008). I denne rapporten presenteres resultatene fra et forskningsprosjekt der det er identifisert organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn ved skoler med lav forekomst av atferdsproblemer. Forskningsarbeidet er basert på både kvantitative og kvalitative analyser. Gjennom statistiske analyser av en kartleggingsundersøkelse våren 2008 er det identifisert tre skoler med relativt omfattende atferdsproblemer og tre skoler med lite atferdsproblemer. Det er valgt en ungdomsskole og to barneskoler i hver av de to skoletypene. I disse seks skolene er det senere foretatt både en strukturert og mer åpen observasjon av undervisningen og intervjuer av lærere og rektorer. Til sammen er det observert 108 undervisningsøkter og gjennomført 36 intervjuer. Gjennom en vurdering av sammenhengene mellom det kvalitative og kvantitative materialet har vi kunne framstille og dokumentere likheter og forskjeller mellom disse skolene. Resultatene viser at det er systematiske og tydelige forskjeller mellom skoler med henholdsvis lite og mye atferdsproblemer. Skolene med lite atferdsproblemer har lite bråk og uro i timene, få elever som viser en utagerende atferd, et godt læringsutbytte blant elevene, lite spesialundervisning og god arbeidsinnsats. Det er en klar sammenheng mellom atferden blant elevene på skole og deres arbeidsinnsats og læringsutbytte. Disse positive resultatene ser ut til å ha en klar sammenheng med ledelse, organisering, læringsmiljø, klasseledelse og undervisning i disse skolene. På skolenivå er det tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærere, lite bruk av organisatorisk differensiering i nivågrupper eller aldersblanding og et relasjonelt elevsyn der elevens problemer sees i en kontekstuell sammenheng. På klassenivå bærer undervisningen preg av autoritativ klasseledelse, positive relasjoner mellom elever og lærere, et godt samhold mellom elevene i stabile sosiale felleskap, tydelige forventinger til læring og atferd og aktivt bruk av ros og oppmuntring. De interne faktorene vi finner i skoler med lite atferdsproblemer er i stor grad de faktorene som forskning beskriver at beskytter mot atferdsproblemer i skolen. Dette understreker at skolene med lite atferdsproblemer vektlegger undervisningsog organiseringsprinsipper både på skole- og klassenivå som vil forebygge atferdsproblemer og som det er dokumenteres at resulterer i en pro-sosial atferd blant elevene, et positivt læringsmiljø og et godt læringsutbytte.

English: Social and behavioural problems are amongst the most serious challenges on the learning environment seen in today’s schools (Kunnskapsdepartementet, 2008; Ogden, 2001; Sørlie, 2000; Nordahl, 2000; Kjærnslie et al., 2004). This project has aimed to identify organisational and contextual features in schools and classrooms with limited signs of social and behavioural problems in particular, based on both quantitative and qualitative analysis. Based on a large survey investigation (Nordahl and Sunnevåg, 2008), three schools with limited signs and three schools with large signs were selected. There were performed classroom observations and interviews, and there was an aim to analyze on classroom level as well as school level. Thus, through the quantitative and qualitative analysis we are able to say something about differences and similarities amongst these six schools. Contextual features in the plus-schools are, amongst others, good classroom management, good relationships between teacher and students, engaging teaching, adapted education within the classroom environment, high emphasis on learning and less use of individual and differentiated organisational forms and working methods. On the school organisation level, prominent features are a school culture marked by cooperation and educational reflection. Professional freedom, trust and loyalty are emphasized, but within common standards and values. Further, there are explicit expectations from the school management, both towards the teachers and the students. The schools are focused on development, but prioritizing just a few projects. The plus-schools impart a contextual and social perspective on behavioural problems. Lastly, the students are organised in stabile classroom environment.