«Tilfeldighetenes spill»: En kartlegging av spesialundervisning 1–4 timer pr. uke

Abstract

Norsk: I denne kartleggingen av spesialundervisningen til elever som mottar fra 1–4 timer pr. uke er det gjennomført både en kvantitativ kartlegging og en kvalitativ studie i form av intervjuer med representanter fra skoleeiere, skoleledere og ansatte i PP-tjenesten i fem kommuner. De kvantitative dataene er basert på en kartleggingsundersøkelse med 2763 elever og deres læreres vurdering, fra elever i 5. til og med 10. klasse i 45 grunnskoler i 8 fylker. Svarprosenten er på 90,1. Det har vært vesentlig å finne fram til kjennetegn ved denne elevgruppen ut fra en sammenligning med andre elevgrupper, særlig variasjoner mellom skoler når det gjelder skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, motivasjon, atferd på skolen, relasjoner og opplevelse av undervisningen. De kvantitative resultatene viser at elevgruppen har dårlige resultater, både faglig og sosialt og at disse elevene har relativt lav motivasjon og en noe dårlig elevatferd i skolen. Motivasjon har en sterk forklaringskraft på elevenes skolefaglige prestasjoner. Det kan føre til at elevene har behov for mer spesialundervisning. Sammenlignet med de elevene som mottar mer enn 4 timer med spesialundervisning pr. uke er det små forskjeller mellom gruppene i det kvantitative materialet. Hovedkonklusjonen er at det er svært vanskelig å finne spesifikke kjennetegn ved elever som mottar 1–4 timer spesialundervising når vi sammenligner med elever som mottar et større omfang spesialundervisning. Det er ikke slik at vi finner noen klare sammenhenger mellom antall timer til spesialundervisning og elevenes behov og forutsetninger, og det finnes i dette materialet ingen empirisk støtte for at elever som mottar lite spesialundervisning har noe mindre behov for spesialundervisning, enn de som mottar mer enn 4 timer pr. uke. Dette indikerer at det ikke bare er elevenes behov, men i like stor grad ulike betingelser ved den enkelte skole og i den ordinære undervisningen som er bestemmende for det antallet timer med spesialundervisning elevene får. Gjennom intervjuene formidles det at innholdet i spesialundervisning knyttes til fag- og timefordelingen, og at det er relativt små avvik fra læreplanen når det gjelder elever som mottar spesialundervisning i 1–4 timer pr. uke. Det er variasjoner i hvordan IOP anvendes, og kartleggingen viser til at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom innholdet i den individuelle opplæringsplanen og den faktisk gjennomførte undervisningen. Organiseringen av denne formen for undervisning ser også ut til å variere sterkt. Vedtak om spesialundervisning i 1 til 4 timer pr. uke fattes ofte for elever som trenger mer struktur i opplæringen grunnet konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, enn hva den ordinære opplæringa kan gi. Dette kan betraktes som å være sosialpedagogiske tiltak mer enn spesialundervisning. Økningen i vedtak om spesialundervisning etter Kunnskapsløftet kan forklares ved at fagtrykket har økt i norsk skole. På tross av en vektlegging av tidlig innsats i kommunene, finner vi en jevn stigning i antallet elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen, også når det gjelder elever som mottar 1–4 timer med spesialundervisning i uka. Vi finner at det er flere elever som mottar 1–4 timer pr. uke med spesialundervisning, enn det er elever som mottar mer enn 4 timer. Det kom frem i intervjuene at hva som er spesialundervisning ved en skole kan være tilpasset opplæring innenfor klassens ramme ved en annen skole. Videre kan spesialundervisning i dette omfanget dreie seg om periodiske tiltak som intensive opplæringskurs i lesing, skriving og regning, samt en generell vektlegging av elevenes språkutvikling. Det ser ut til å være etablert gode strukturer for henvisning og sakkyndighetsarbeid i alle kommunene i vårt utvalg, men man har imidlertid ikke felles entydige og faglige kriterier for å anbefale spesialundervisning, og dermed blir det personlige skjønnet til de ansatte i PP-tjenesten avgjørende for vurdering av timetall og behov. Videre er det påfallende hvor lite kunnskap våre informanter har om gjennomføring og resultater av spesialundervisningen. Denne kartleggingen bekrefter at det er en sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære undervisningen og vedtak om spesialundervisning. Rettighetene til spesialundervisning handler ikke bare om juridiske prosedyrer, men også om kvaliteten på den gjennomførte undervisningen og det læringsutbytte elevene får av spesialundervisningen som gis. Denne relative tilfeldigheten i timer tilknyttet spesialundervisning og det manglende fokuset på en kvalitetssikring av innholdet og resultatene av den, er ikke bare problematisk for den enkelte elevs rettigheter. Dette får også konsekvenser for bruken av de økonomiske ressursene til skolesektoren i den enkelte kommune. En stadig økning i timetallet og dermed ressursbruken til spesialundervisning får som konsekvens at det brukes mindre ressurser på den ordinære undervisningen i de fleste kommunene. Dette kan innebære en utvikling som bidrar til en stadig økning i behovet for spesialundervisning og denne utviklingen er heller ikke gunstig knyttet til kravet om en likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever. Våre informanter vektlegger at det er lærere som gjennomfører spesialundervisningen, mens de nasjonale statistikkene viser at assistenter uten formell pedagogisk utdanning også anvendes i gjennomføringen av spesialundervisningen. Det forekommer spesialundervisning med høy faglig kvalitet, men det eksisterer ikke et tilstrekkelig system for kvalitetsvurdering i kommunene utover kravet til halvårsvurdering.

English: In this survey of students who receive 1–4 hours special needs education per week is carried out, both a quantitative survey and a qualitative study in the form of interviews with representatives from school owners, school leaders and leader educational psychological service in five municipalities. The quantitative data is based on a survey of 2763 students and their teachers’ assessment, from 5th to 10th grade in 45 primary schools in 8 counties. The response rate is 90.1. It has been a measure to identify characteristics of this group of students’ from a comparison with other student groups, particularly differences between schools in terms of students’ academic achievement, social skills, motivation, and conduct at school, relationships and experience of teaching. The quantitative results indicate that the student group which achieve special needs education have poor performance, both academically and social learning in schools and that these students also have relatively low motivation, and a somewhat bad condition in school. Motivation has a strong explanatory power on students’ academically performance. It can mean that students need more special needs education. Compared with the students who receive more than four hours of special education per week, the differences between the groups in the quantitative material are small. The main conclusion is that it is very difficult to find specific characteristics of students who receive 1–4 hours special needs education, when we compare with students who receive a larger scope of hour. We find no clear correlations between the number of hours of special needs education and students’ special needs and intentions, and in this material it is no empirical supports for students who receive a smaller amount of special needs education have lesser need for special education than those who receive more than four hours per week. This indicates that it isn’t only are the students’ educational needs, but equally different conditions in each school and in the regular education, which determines the number of hours of special need education the students’ receive. Throughout the interviews conveyed that the contents of special educational needs related to vocational and hour division, and that there is relatively little deviation from the curriculum when it comes to students who receive special education need in this small extent. There are variations in how the individual educational plan is used, and several informants pointed out that it is not necessarily consistency between the contents of the individual educational plan and it actually completed special need education. The organization of this form of education also seems to diverge greatly. Decisions on a small scale can be made for students who need more structure in the training due to concentration- and attention difficulties, than what is provided in each classroom. This can be considered to be social educational measures, more than a form of special need education. The increases in decisions about special needs education after Knowledge promotion are explained by our informants that the pressure of academically achievement has increased in Norwegian schools. Despite the emphasis on early intervention in the municipalities, we find a steady increase in the number of students receiving special needs education in elementary school, even when it comes to students who receive 1–4 hours of special need education a week. We find that there are more students who receive 1–4 hours per week of special education, than there are students who receive more than four hours. It’s also about that some schools can implement the same measures in the regular educational framework, as special needs education in small scale. It can involve periodically intensive training in reading, writing and maths, and a general educational need to work with students’ language development. This means that a student with a decision of special needs education in a school, not necessarily will receive it at another school. There seems to be established good structures for refer students to special needs education in all the municipalities in our sample, but we find a lack in the professional criteria for recommending special need education. It’s making the individual discretion of the staff in the educational psychological service essential for assessment of the number of hours and judgment of the students’ special educational needs. Furthermore, it is striking how little knowledge we have on the implementation, effects and results of special needs education. This survey confirms that there is a correlation between the quality of the regular education and decisions regarding special need education. The students’ rights to special needs education is not just about legal procedures, but also about the quality of the implemented teaching and learning outcomes of students receive special need education. This relative randomness of the hours associated with special education and the lack of focus on the quality of content and results, is not only problematic for the individual student’s rights. This also has consequences for the use of economic resources in the school sector in the municipality. Steady increases in the number of decisions about special need education are taken resources from regular education. This trend is not preferable related to the right of an equal and adapted education for all students. Our informants emphasize that there are teachers who conducting special needs education, while the national statistics indicate that assistants without formal training program also implement special needs education. There are special need educations to a high professional quality, but there is not a sufficient system of quality assessment in municipalities, beyond the requirement and judgment in half year report regard to the decision.