Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder: Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene

Abstract

Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009. 525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner flerkulturelle barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge. I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet. Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert, hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder. Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning.

English: This report presents results from a survey that was carried out in kindergartens in rural areas in Norway 2009, and where 525 preschool teachers and 288 head teachers of kindergartens were the respondents. The data from this survey provide knowledge of how kindergartens work with a diverse group of children, and thus functions as a ground from which to critically plan future educational policies for the field of early childhood education in a multicultural society. For clarification, a multicultural kindergarten was defined in the survey as a kindergarten where children from linguistic and cultural minorities attend. The respondents were asked about various topics and pedagogical practices related to how they worked with children and families from linguistic and cultural minorities in their institutions. They were asked questions or asked to respond to statements about their educational backgrounds, how they worked with linguistic minorities to learn Norwegian and to support home languages in formal and informal activities, in what ways they cooperated with parents, who is responsible for the various language learning activities, which topics that were most often used in formal pedagogical situations and what cultural context they were based on (for example, Norwegian, Somali, Polish), thoughts regarding the role of play, etc. They were also asked more informative contextual questions letting us imagine some of the premises of practices in rural areas. The survey aimed at creating knowledge about how staff in kindergartens in rural districts work to cater for the learning and participation of children from linguistic and cultural minorities, and some of the conditions they work under. The reported practices can also say something about how all the children are exposed to the fact that Norway is understood as a multicultural society. The survey is part of a larger project were also qualitative methods are used. In short, the results that is presented in this report show that most preschools in rural areas have a low number of children and parents with minority backgrounds, very few of the professional staff have formal multicultural education, when working with language it is the Norwegian language that seem to be taken up, local/Norwegian culture is dominating when preschool teachers are taking part in meaning making with the children, etc.