• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563)
  • View Item
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Merkingsforsøk i fisketrappa ved Løpet i Renavassdraget i perioden 1985-2000

Museth, Jon; Qvenild, Tore
Research report
Thumbnail
View/Open
rapp12_2003.pdf (526.5Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/133990
Date
2003
Metadata
Show full item record
Collections
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563) [220]
Abstract
I perioden 1985-2000 ble 3159 harr og 1110 ørret registrert og merket i

fisketrappa ved Løpet. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år. Det var en

negativ utvikling i oppgangen av ørret i løpet av undersøkelsesperioden, mens det var

ingen tilsvarende trend i den årlige oppgangen av harr. Det vil si at det relative

innslaget av harr i forhold til ørret i trappa har økt i perioden. Med ett unntak, en sik på

39 cm, var det kun harr og ørret som ble registrert i trappa. Gjennomsnittslengden til

harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 29.7 og 28 cm, og det var

hovedsakelig individer > 20 cm av begge arter som ble registrert. Lengdefordelingen

til harr eller ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden.

Innrapporterte gjenfangster av harr og ørret fra fiskerne viste at

henholdsvis 88 % og 90 % av gjenfangstene ble foretatt innenfor en avstand på 20 km

fra merkestedet. En stor andel av gjenfangstene av harr (87 %) og ørret (61 %) ble

gjenfanget oppstrøms merkestedet, og områdene ved Rødsbrua (9 km fra Løpet) og

Deset (17 km fra Løpet) peker seg ut med spesielt mange gjenfangster. Merkingene

viser at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i vassdraget. Ørret merket

ved Løpet ble gjenfanget oppstrøms så langt opp som ved Flena’s utløp i Storsjøen (60

km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen i Glomma (32 km fra

Løpet). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Andrå i

Storsjøen (50 km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen. Selv om

enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store

avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere.

Merkings-forsøk av harr i Løpet på slutten av 1960-tallet viste blant annet en større

spredning av gjenfangstene enn det som ble registrert i denne undersøkelsen. Det ble

ikke registrert massiv tilbakevandring av harr på høsten til overvintringsområder i

Storsjøen slik som beskrevet tidligere (bl.a. Sømme’s beskrivelse av ”gangharren”).

Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) av harr og ørret i løpet av

undersøkelsesperioden var på henholdsvis 13.6 og 12.3 %, men det var en tydelig

nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette

kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen

fiskere som sendte inn merke sank i løpet av perioden.
 
English: A total of 3159 grayling Thymallus thymallus and 1110 brown trout

Salmo trutta were tagged with Floy anchor tags in the fish ladder at Løpet in the

regulated river Rena during the period 1985-2000. The annual number of observations

of brown trout declined during the study period, whereas no significant trend in the

annual number of observations of grayling was found. The mean lengths of tagged

grayling and brown trout were 29.7 and 28 cm, respectively, and few individuals < 20

cm were recorded in the fish ladder. Most recaptures of both grayling (87 %) and

brown trout (61 %) by anglers were reported from the upstream face of the dam. The

mean frequencies of recaptures of grayling and brown trout reported by anglers were

13.6 % and 12.3 %, but there was a decreasing trend in the frequency of individuals

recaptured during the study period. This might partly be explained by a lower rate of

fishing mortality. The frequency of anglers actually reporting recaptures, however,

was probably declining towards the end of the study period.
 
Series
12;2003

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit