Manglende komparabilitet i kommunale data – eksemplifisert ved utgifter til sentraladministrative oppgaver.

Abstract

Norsk: Kostra-systemet (Kommune-Stat-Rapportering) er laget dels for å gi staten styringsinformasjon og dels for å gi kommuner et sammenligningsgrunnlag for økt kostnadseffektivitet og bedre tjenester. Utgangspunktet for rapporten er en påstand eller hypotese om at Kostratallene i liten grad er sammenlignbare. Rapporten omfatter en teoretisk del og en empirisk del. I den teoretiske del gjennomgås Kostra-veilederen, som beskriver hvorledes kommunene skal fordele sine utgifter på formål. Konklusjonen er at Kostra-veilederen gir rom for skjønnsmessige vurderinger for å ta hensyn til mangfoldet blant norske kommuner. Konsekvensene herav er nærmere studert i den empiriske del av rapporten. Den empiriske del har to begrensninger. Den ene er avgrensning til sentraladministrative oppgaver (Kostra-funksjonene 100 til 190: Politisk styring, administrasjon og fellesutgifter). En kommune som fører en stor del av sine utgifter som sentraladministrative, har mindre utgifter å fordele på andre oppgaver. En kommune som derimot betrakter en liten del av sine utgifter som sentraladministrative vil derfor få høyere utgifter på de øvrige Kostrafunksjoner (200 Individtilpassede tjenester, 300 Kollektive tjenester med mer og 800 Finansielle funksjoner). Den annen er begrensningen til de 46 kommuner i Hedmark og Oppland og da spesielt til de to større kommuner, Gjøvik og Lillehammer, og to mindre kommuner Etnedal og Tolga. Det er to årsaker til at detaljanalysene bare omfatter fire kommuner. For det første er en gjennomgåelse av kommunenes organisering og bokføringspraksis meget arbeidskrevende. For det annet er det tilstrekkelig å vise at sammenlignbarhet i hovedsak ikke foreligger for de studerte kommuner. Det er i seg selv tilstrekkelig til å påstå at Kostra-tallene i hovedsak ikke er sammenlignbare. Hovedkonklusjonen er at Kostra-tallene i liten grad er sammenlignbare.

English: The national government has established guidelines for reporting on service production, service expenditure etc. This system is called Kostra. One purpose is to give data as to central governments policy as to policies towards local governments (municipalities). Another purpose is to enable municipalities by comparison to improve service production and reduce expenditure. A necessary condition to achieve this aim is that the reported data are comparable. This report analyses the guidelines. The guidelines give room for accounting and organizing in according to each municipality’s individual needs and the cost of accounting in relation to decision needs. A theoretical analysis of the guidelines alone does not indicate that reported data in the main will be comparable. The empirical part of the report is a detailed inquiry of (a) two larger municipalities of approximately 27 000 inhabitants (Gjøvik and Lillehammer), (b) two smaller municipalities approximately 1 500 inhabitants (Etnedal and Tolga), and (c) a smaller and a larger municipality (Etnedal and Gjøvik). The analyses are restricted to central administrative activities, which is of no consequence. If a larger part of expenditure is allocated to the central administration, then a smaller part is left to other activities and vice versa. The results of these inquiries is that comparability are not achieved. Due to different organization the accounting practices will differ. Consequently, the figures produced according to the guidelines (Kostra) will in general not be comparable.