Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKastdalen, Leif
dc.contributor.authorStoraas, Torstein
dc.date.accessioned2012-11-16T14:21:33Z
dc.date.available2012-11-16T14:21:33Z
dc.date.issued1997
dc.identifier.isbn82-7671-019-0
dc.identifier.issn0808-2626
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/134108
dc.description.abstractNorsk: Kort beskrivelse og verdivurdering av områdene i dag Begge områdene er viktige vinterbeiteområder for elg som hovedsakelig har sommerbeiter i åsene i vest. I normale vintre trekker elg ned til disse områdene i slutten av desember og blir til slutten av mars. Elgfôrproduksjonen er tilnærmet lik i de to områdene (132 tonn på Hauerseter og 101 tonn på Bergermoenområdet innenfor primær, og sekundærområdene). Framtidig elgfôrproduksjon vil i hovedsak være bestemt av hvilket skogbruk man velger å føre. Preferansestudier viser at i de aktuelle områder foretrekker elgen spesielt myrområder med oppslag av furu, yngre barskogsområder og igjenvoksende hogstflater. Fordelingen av disse bestandstypene er kartlagt. Møkktellingene viste at vinteren 1996 oppholdt det seg over 3 ganger så mange elg på Bergermoenområdet som på Hauerseterområdet. Med høyere tetthet av elg blir også en større del av fôrproduksjonen utnyttet på Bergermoenområdet enn på Hauerseter. Sporregistreringene viser at elgen trekker inn til Bergermoenområdet over en bred front fra vest og nord. Til Hauerseterområdet kommer de fleste elgene trekkende over E6 på strekningen mellom Hauerseter og krysset for Fv 458. Trekket videre østover er relativt lite og konsentrerte til få punkter. Forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke realiseres Siden den nye hovedflyplassen og tilbringersystemet vil båndlegge deler av de meste benyttede vinterbeiteområdene på Romeriksletta, forventer vi at det i årene framover vil bli en større ansamling av elg på Bergermoenområdet enn i dag. Vi forventer at E6 vil bli en enda vanskeligere barriere å krysse for elgen. Vi forventer flere trafikkulykker og at Hauerseterområdet og beiteområdene lengre øst vil bli mindre tilgjengelige for trekkende elg. Tiltakets forventede influensområde Tiltak i vinterbeiteområdet på Romeriksletta vil kunne ha betydning for elg i hele regionen (over 2000 km²) som benytter vinterbeitet. Spesielt gjelder det tiltak som vil redusere elgens muligheter til å nå beiteressursene på østre delen av Romeriksletta. 2/3 av Romerikslettas beiteressurser befinner seg øst for E6. Etter utbyggingen av tilbringersytemet til Gardermoen vil strekningen mellom Hauerseter og Risebru framstå som den eneste naturlige trekkorridor mot de østre beiteområder. De viktigste konsekvensene ved tiltaket Elgens bruk av beitene vil gå ned. Rundt Bergermoenområdet er alle alternative beiter mye brukt. Beitepresset vil øke ytterligere de nærmeste år p.g.a. flyplassutbyggingen. Minsket bruk av beitene på Bergermoenområdet vil føre til lavere fôropptak og dermed lavere produksjon og sunnhetstilstand i elgbestanden. Reduksjon av mulighetene til å utnytte beitene ved Bergermoenområdet vil også føre til at elgen streifer mer omkring på Øvre Romerike på beitesøk. Dette vil igjen føre til en generell økning i antall påkjørte elg. Elgens bruk av faunapassasjene på Gardermobanen kan bli redusert. På Bergermoenområdet vil dessuten skremt elg som ikke finner åpningene i viltgjerdene bli svært stresset. Dette siden øvelsesområdet er omkranset av viltgjerder i vest, nord og øst. Ved Hauerseter vil elgen kun møte stengsler i vest og ved Hauerseter leir i syd. Elg som blir skremt østover vil ha fri tilgang på store beiteområder. Studier av skremt elg har vist at elgens fluktdistanse er over 1 km. Elg vil fra begge områdene bli skremt ut på hardt trafikkerte veger. Dette vil føre til flere kollisjoner mellom bil og elg. Hva som forårsaker konsekvensene Den skisserte motoriserte aktiviteten vil trolig ha liten innvirkning på elgbestanden. Øvinger med mange deltakere til fots i terrenget vil jage elg ut av øvelsesområdene. Usikkerheten i vurderingene Elgbestanden som bruker Romeriksletta om vinteren er relativt godt studert. Det er likevel en viss usikkerhet knyttet til elgens fluktavstand og -distanse under slike forhold som det vil være i de aktuelle øvelsesområdene. Det er tenkelig at sulten elg i vintre med mye snø periodevis kan miste litt av sin skyhet for mennesker og dermed redusere sin normale fluktavstand og fluktdistanse. Dette vil da minske de negative effekter av øvingsaktiviteten. Rangering av konsekvensene for elg Etableringer uten avbøtende tiltak vil føre til at elg blir skremt ut mot E6. Skremt elg som kommer ut i trafikkert vei vil utgjøre en stor påkjørselsfare. For elgpopulasjonen vil en etablering på Bergermoenområdet få negative konsekvenser også ved gjennomførte avbøtende tiltak. Ved Hauerseter vil viltpassasjer over E6 og soner med lite fotfolk kunne bidra til restaurering av en grønn korridor der elgen farefritt kan nå de store vinterbeitene i øst. En etablering ved Hauerseter med gjennomførte avbøtende tiltak vil være med på å forbedre forholdene for elgen når den er i vinterbeiteområdene på Romeriksletta.no_NO
dc.description.abstractEnglish: The Norwegian army plans to establish shooting and training fields at alternatively Bergermoen or Hauerseter. During winter 1996 we estimated browse production, moose density and localized the tracks to and from the areas. Based on our findings, and results from earlier studies we have evaluated the consequences for the moose population of establishments at the alternative locations. The areas today Both areas are important winter browsing areas for moose mainly moving in from the summer feeding grounds in the hills to the west. Usually the moose move into the areas in late December and stay through late March. The moose browse production was nearly similar in the areas (132 000 kg at Hauerseter and 101 000 kg at Bergermoen). Variation in production will be determined mainly by the forestry practices, and not by military activities. The moose preferred to use bogs and clearcuts with regenerating pine. Browsing pressure was much harder at Bergermoen compared to Hauerseter, and reflected the differences in moose density. The density of moose at Bergermoen was three times higher than the density at Hauerseter. Our track counts showed that the moose approached Bergermoen over a broad front from west and north. To the Hauerseter area most moose came from the west using a narrow corridor and concentrated their crossings of E6 to few points on their way to the browsing areas in the eastern part of Romerikssletta. Expected development in the areas with no military establishment As the establishment of the Gardermoen Airport will reduce the moose winter feeding areas we expect that the moose density at the Bergermoen will increase. The traffic at E6 is expected to increase and we therefor expect E6 to become a harder barrier to cross. Proposed housing developments in both areas will also be detrimental to the moose population. Area influenced by new military establishments An establishment in the winter browsing area will affect moose in the entire region (>2000 km²) using that wintering area. Establishments preventing the moose from reaching the eastern Romerikssletta (2/3 of the browse production) will have an especially large scale negative effect. When the development of the Gardermoen Airport is completed, the area between Hauerseter and Risebru be the only remaining natural movement corridor to the eastern browsing grounds. The most important consequences of the military establishments The moose utilization of the area will decrease. At Bergermoen all alternative browse is heavily used. The available browse will be reduced due to the airport establishment. Decreased use of the browse at the Bergermoen will give less forage intake, decreased production and more extensive moose movements. This will give a general increase in moose-vehicle collisions. The moose use of the under- and overpasses of the Gardermoen train system may be reduced. At Bergermoen frightened moose will be stressed if they can not find the openings in the wildlife fences since there are fences in the west, north and east. At Hauerseter the moose will find fences only in west and at Hauerseter Military Camp in south. Frightened moose may freely move to the large browsing areas to the east. Frightened moose usually run more than 1 km. Moose from both areas will be forced to cross heavily-traveled roads, resulting in increased moose-vehicle collisions. The causes of consequences The proposed motorized activity will probably have little negative effect on the moose. The activity by men on foot will push moose out from the training fields. Uncertainty of the evaluations The Romerike moose herd is relatively well studied. There is however some uncertainty as to moose flushing distance and moose behaviour under winter conditions in the training fields. During periods with much snow hungry moose may become more tolerate to humans and allow people to come closer before fleeing and they may run shorter distances. These could reduce the negative effects of the training activity. Ranging the consequences for moose New military establishments without mitigation measures will push moose towards E6. There is a high probability of accidents when moose are pushed onto heavily traveled roads. An establishment in the Bergermoen area will have a negative effect on the moose population even with mitigation measures in place. At the Hauerseter area the moose may benefit from wildlife crossings over E6 which in combination with zones protected from heavy ground activity may restore green corridors through which the moose may reach formerly used large winter feeding ground. Thus an establishment at Hauerseter may improve the conditions for the Romerike Moose herd.
dc.description.sponsorshipForsvarets Bygningstjeneste/Forsvarets relokalisering Gardermoen (FBT/Frg)no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.relation.ispartofseriesRapport;03/1997
dc.subjectmilitært øvelsesområdeno_NO
dc.subjectelgno_NO
dc.subjectlandskapsperspektivno_NO
dc.subjectbeiteressurserno_NO
dc.subjectbarrierevirkningno_NO
dc.subjectavbøtende tiltakno_NO
dc.titleForsvarets relokalisering Gardermoen: Konsekvenser for elgno_NO
dc.title.alternativeRelocation of a military area: Consequences for mooseno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber36no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel