| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Voksne mennesker som ikke har lært grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er en elevkategori som utgjør en stor del av elevene i den kommunale voksenopplæringen hvor jeg arbeider. En tydelig økning i antall elever som gikk gjennom grunnskolen uten å lære grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving spesielt, og grunnleggende ferdigheter i teoretiske fag generelt, er en tendens som har blitt forsterket de siste årene ved den kommunale voksenopplæringen hvor jeg arbeider. De tre informantene har blitt utredet i voksen alder og to av dem har fått diagnosen ADHD. De har også fått bekreftet en form for lese- og skrivevansker. Den tredje har forbedret grunnleggende ferdigheter generelt, og hadde stort behov for å tilegne seg funksjonelle lese- og skriveferdigheter.
Elevenes opplevelser fra skolen kan gi interessant informasjon om hvordan skolen fungerte og hvilke forhold som påvirket utviklingen deres. Kanskje kan fortellingene om deres erfaringer og opplevelser fra 80- og 90-tallets skole si noe som kan være relevant i forhold til dagens skole og det faktum at svært mange elever i videregående ikke fullfører skolegangen.
Dersom informasjon fra disse elevene gjennom sine fortellinger kan bidra i forhold til dagens skole, og være en spore til økt bevissthet for alle som har med barn og unge å gjøre, er en del av mine intensjoner oppnådd.
Problemstilling: Hvilke skoleerfaringer og –opplevelser har elever i voksenopplæring fra sin egen skolekarriere og hvilke faktorer påvirket karrieren?
Forskningsspørsmål: Hvilke positive faglige minner har du fra skoletida? Hvilke negative faglige minner har du fra skoletida? Hvilken rolle spilte hjemmet/de foresatte for din skolegang? Hvilken sider knyttet til læreren som fagperson påvirket din mulighet til en undervisning du hadde utbytte av? Hvilken sider knyttet til lærer- elev- relasjonen påvirket din mulighet til en undervisning du hadde utbytte av?
I hvilken grad tror du forhold knyttet til sosial reproduksjon medvirket til mulighetene til en skolegang du hadde utbytte av? Hvilken betydning hadde organiseringen av undervisningen for din skolegang?
Metode: Innenfor kvalitativ forskningsmetode er en narrativ analyse av det empiriske materiellet valgt. Dette innebærer at de frie fortellinger, eller livshistorier, utgjør empirien.
Utvalget består av tre elever i kommunal voksenopplæring, som har hatt spesialundervisning i løpet av de siste fem år. Det empiriske materiellet ble samlet gjennom et halvstrukturert intervju med intervjuspørsmålene innenfor hvert av forskningsspørsmålene, men informantene ble imidlertid gitt tid og rom til å fortelle fritt under hvert spørsmål. Intervjuene/fortellingene ble tatt opp på diktafon og deretter transkribert slik det ble fortalt. Deretter ble det transkriberte materiellet kategorisert innenfor hvert av forskningsspørsmålene, slik det framstår i analysedelen i kapitel 5.0. I fortellingene var det eksempelvis en blanding av positive og negative minner, og dette ble derfor forsøkt satt inn i en kategori i analysedelen. Denne form for opprydding var nødvendig for den videre analyse og drøfting.
Resultat: Kristoffer, Knut og Jennys fortellinger vitner om en opplevelse av et klasseskille og en forskjellsbehandling de først og fremst opplevde som en følge av den familiære bakgrunnen de hadde. De tenker på sine respektive familier som hjem med lav sosial status, og de tenker tilbake på en skolegang hvor ingen forventet noe av dem. De opplevde å ikke lære grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive da de gikk på skolen, og at ingen gjorde noe for å finne ut hvorfor de ikke utviklet seg slik en kunne forvente. Timene i gruppe eller alene med lærer er timene de husker som mest lærerike. De forteller om positive relasjoner med enkelte lærere, som forsto at de hadde det vanskelig, men ingen av dem tok noen grep for å finne årsakssammenhenger. At ingen gjorde det, og at hele skolegangen er preget av negative minner tenker de tilbake på, og har et håp om at deres egne barn får en skolegang som er preget av flere positive minner enn de selv hadde. Kristoffer: ”Jeg tar vare på mine barn med omsorg, og følger opp skolearbeidet. Når jeg tenker tilbake på min egen barndom skulle jeg ønske at jeg hadde hatt andre foreldre. De greide ikke å ta vare på seg selv engang, langt mindre følge opp meg med skolen og det som var viktig ellers. Noen gener burde vært stoppa og det er mange som aldri skulle hatt barn, slik som mine egne foreldre. Det er sterke ord, men jeg mener det”. Hans ord kan stå som et eksempel på hvorfor det gikk som det gikk med Kristoffer. | no_NO |
