Melankoliens pedagogikk - en fortelling om kjærlighet og kunst

Abstract

Dette er et innlegg i en knapt eksisterende debatt om pedagogikk i det postmoderne. Det identifiseres tre måter å forholde seg til pedagogikkfagets krise på: 1) den ureflekterte optimismen eller det naive forholdningssettet, 2) det ironiske forholdningssettet og 3) det melankolske forholdningssettet. Rapporten representerer et forsøk på å trekke lærdom av det melankolske og utforme melankoliens eller (dens positive motstykke) kjærlighetens pedagogikk som svar på hva postmoderne pedagogikk bør innebære.