Sammen til livets slutt

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan vi som sykepleiere kan skape en god relasjon gjennom omsorg og kommunikasjon til pårørende der pasienten er terminal. Tanken med oppgaven startet med erfaringer vi hadde fra praksis på sykehuset, der vi møtte pårørende i krise og sorg. Vi følte at dette var veldig meningsfullt og givende, noe som la grunnlaget for oppgaven. Vi hadde to ulike erfaringer fra sykehuset, der den ene familien var innesluttet, mens den andre var krevende. Spørsmålene vi stilte oss i etterkant var: Hva var det som gjorde at vi fikk en god relasjon til pårørende? Hvilke utfordringer kan sykepleieren møte når man skal skape relasjon til pårørende? Fokuset til denne oppgaven er det mellom-menneskelige, noe vi ser som det viktigste når man skal skape en god relasjon. Sykepleierens kunnskaper om menneskers reaksjoner og behov i krise, samt ferdigheter innen veiledning og kommunikasjon er viktige elementer i møte med pårørende. Vi reflekterer også over sykepleierens holdninger i det mellom-menneskelige forholdet, og hvordan dette kan påvirke relasjonen og pårørendes opplevelse. Konklusjonen etter å ha arbeidet med denne oppgaven er at det ikke er noen fast strategi eller fremgangsmåte for å skape en god relasjon til pårørende. Det vi har funnet er retningslinjer som man kan bruke i sitt møte med pårørende. Dette begrunner vi i det at alle mennesker er unike individer, med ulike ønsker og behov. Vi mener at denne oppgaven har overføringsverdi til andre profesjoner og arenaer innen helse og omsorg, og kan være et verktøy til både refleksjon og ettertanke.