• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i offentlig ledelse og styring (Master of public administration)
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i offentlig ledelse og styring (Master of public administration)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hvordan vil en renteoppgang påvirke kommunene sin økonomi. En kvantitativ analyse

Næss, Bent Gunnar; Ortega, Victoria del Carmen
Master thesis
Thumbnail
View/Open
ortega.pdf (2.054Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/196633
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i offentlig ledelse og styring (Master of public administration) [164]
Abstract
Problemstillingen i oppgaven er hvordan en renteøkning vil påvirke økonomien til

kommunene. Vi har hatt et lavt rentenivå over lang tid og kommunene sin gjeld har økt. Det

har gitt noen bekymringer om hva som vil skje med kommunene sin økonomi dersom

rentenivået stiger, noe som er forventet selv om det har blitt forskjøvet ut i tid.

Data fra SSB/KOSTRA viser at kommunene sin gjeld har økt. Et gjennomsnitt for årene 2010

– 2012, viser at bare 1/3 av kommunene har hatt et tilfredsstillende netto driftsresultat over

3 % slik det er anbefalt. Kommunene har generelt et for dårlig økonomisk utgangspunkt for å

takle en mulig negativ effekt av en renteøkning.

For å analysere om en renteoppgang vil være positiv eller negativ har vi kartlagt de ulike

virkningene en renteoppgang vil ha på følgende økonomisk faktorer: lånegjeld, bank og

obligasjoner, selvkost og pensjonsutgifter. Det er hentet ut data fra SSB/KOSTRA på

kommunenivå som vi har bearbeidet videre og brukt i våre analyser.

Langsiktig lånegjeld til kommunen er redusert med formidlingslån og «kvoten» som

kommunen får rentestøtte for, det gir oss netto rentebærende lånegjeld som det er beregnet

netto økte renteutgifter av. Inntektssiden/reduksjon i utgifter ved en renteoppgang er:

Økte renteinntekter på bankinnskudd og etter hvert også økt avkastning på obligasjoner

Økte inntekter på selvkostområdene fordi de kalkulerte kapitalkostnadene øker og det gir

grunnlag for økte inntekter til kommunen

Pensjonsutgiftene blir redusert fordi pensjonsselskapene får høyere avkastning på sin

kapital og det reduserer behovet for innbetaling fra kommunene.

Nettoeffekten av en renteoppgang har vi beregnet til å være om lag 0,14 % av

driftsinntektene. Det betyr en moderat til ingen nedgang i netto driftsresultat når en ser på

total effekten for kommunene. Men når en ser på kommunenivå vil det være store variasjoner i effekten på økonomien, både positive og negative. Litt over halvparten av kommunene vil få en negativ effekt av en renteoppgang og i den gruppen vil det være en større andel av de kommunene som har svak økonomi fra før.

Slik at en renteoppgang se ut til og ville forsterke forskjellene som er i kommune sin

økonomi. Forenklet kan en si at de som er «rike» vil bli «rikere» og de som er «fattige» vil bli «fattigere». Alle kommuner bør derfor gjøre en konkret analyse av hvordan en renteøkning vil slå ut for sin økonomi. Ut i fra den analysen bør de vurdere om det er behov for å gjøre endringer i sine planer og strategier og eventuelt sikre seg mot en renteøkning.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit