Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNæss, Bent Gunnar
dc.contributor.authorOrtega, Victoria del Carmen
dc.date.accessioned2014-06-23T11:37:24Z
dc.date.available2014-06-23T11:37:24Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/196633
dc.description.abstractProblemstillingen i oppgaven er hvordan en renteøkning vil påvirke økonomien til kommunene. Vi har hatt et lavt rentenivå over lang tid og kommunene sin gjeld har økt. Det har gitt noen bekymringer om hva som vil skje med kommunene sin økonomi dersom rentenivået stiger, noe som er forventet selv om det har blitt forskjøvet ut i tid. Data fra SSB/KOSTRA viser at kommunene sin gjeld har økt. Et gjennomsnitt for årene 2010 – 2012, viser at bare 1/3 av kommunene har hatt et tilfredsstillende netto driftsresultat over 3 % slik det er anbefalt. Kommunene har generelt et for dårlig økonomisk utgangspunkt for å takle en mulig negativ effekt av en renteøkning. For å analysere om en renteoppgang vil være positiv eller negativ har vi kartlagt de ulike virkningene en renteoppgang vil ha på følgende økonomisk faktorer: lånegjeld, bank og obligasjoner, selvkost og pensjonsutgifter. Det er hentet ut data fra SSB/KOSTRA på kommunenivå som vi har bearbeidet videre og brukt i våre analyser. Langsiktig lånegjeld til kommunen er redusert med formidlingslån og «kvoten» som kommunen får rentestøtte for, det gir oss netto rentebærende lånegjeld som det er beregnet netto økte renteutgifter av. Inntektssiden/reduksjon i utgifter ved en renteoppgang er: Økte renteinntekter på bankinnskudd og etter hvert også økt avkastning på obligasjoner Økte inntekter på selvkostområdene fordi de kalkulerte kapitalkostnadene øker og det gir grunnlag for økte inntekter til kommunen Pensjonsutgiftene blir redusert fordi pensjonsselskapene får høyere avkastning på sin kapital og det reduserer behovet for innbetaling fra kommunene. Nettoeffekten av en renteoppgang har vi beregnet til å være om lag 0,14 % av driftsinntektene. Det betyr en moderat til ingen nedgang i netto driftsresultat når en ser på total effekten for kommunene. Men når en ser på kommunenivå vil det være store variasjoner i effekten på økonomien, både positive og negative. Litt over halvparten av kommunene vil få en negativ effekt av en renteoppgang og i den gruppen vil det være en større andel av de kommunene som har svak økonomi fra før. Slik at en renteoppgang se ut til og ville forsterke forskjellene som er i kommune sin økonomi. Forenklet kan en si at de som er «rike» vil bli «rikere» og de som er «fattige» vil bli «fattigere». Alle kommuner bør derfor gjøre en konkret analyse av hvordan en renteøkning vil slå ut for sin økonomi. Ut i fra den analysen bør de vurdere om det er behov for å gjøre endringer i sine planer og strategier og eventuelt sikre seg mot en renteøkning.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242nb_NO
dc.subjectkommuneøkonominb_NO
dc.subjectrenteoppgangnb_NO
dc.subjectpensjonnb_NO
dc.subjectlånegjeldnb_NO
dc.titleHvordan vil en renteoppgang påvirke kommunene sin økonomi. En kvantitativ analysenb_NO
dc.title.alternativeHow will an increase in interest rates affect municipality’s economynb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber132nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel