Livskvalitet til samfunnets mest utsatte

Abstract

Denne bachelor oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen vår; Hvordan kan vi som sykepleiere gi best mulig oppfølgning til ROP pasienten i kommunehelsetjenesten for å sikre best mulig livskvalitet? Vi har valgt å fordype oss kun i mennesker som har en antisosial personlighetsforstyrrelse. Dette er en krevende pasientgruppe som det er vanskelig å gi god oppfølgning til da de som regel ikke klarer å opprettholde relasjoner over tid. Videre har disse pasientene manglende evne til empati og kan utføre grusomme handlinger uten å føle hverken anger eller skyld for dette samt at de kan være en fare for seg selv og samfunnet (Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke, 2013). Oppgaven bygger på en case som omhandler Thomas og hvordan hans livskvalitet er svært redusert. Vår opplevelse fra praksis er at denne pasientgruppen utgjør en stor fare for samfunnet, i tillegg til at de er svært kostbare å behandle. Vi som sykepleiere møter store utfordringer når det gjelder pasienter som kan ha stor grad av voldsrisiko, og i tillegg bruker rusmidler. I oppgaven har vi hatt med oss sykepleieteoretiker Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Martinsen (2003) skriver mye om at man ikke skal ha et mål at pasientene skal blir friske, men at de skal bli mest mulig velfungerende ut i fra deres forutsetning. Dette har vi lagt stor vekt på i oppgaven vår. Gjennom hele oppgaven har vi hatt fokus på at Thomas sin livskvalitet vil bli vesentlig bedre hvis hans rusmisbruk blir sterkt redusert samt at han får en tettere og mer tilpasset oppfølgning.