Dialog og medvirkning i hjem-skolesamarbeid
Abstract
Norsk:
Dialog og medvirkning i hjem-skolesamarbeid er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark 2015. Oppgavens hensikt er å belyse hvordan jeg kan legge til rette for at utviklingssamtalen blir en dialog der foreldrene medvirker i eget barns opplæring. Jeg har delt samtalen i to deler og skriver om den siste delen som foregår mellom de voksne.
Oppgaven er basert på mitt arbeid som lærer i gjennomføringen av utviklingssamtaler våren 2015. Intensjonen er å gi et innblikk i hva som karakteriser dialogen, og jeg presenterer hva jeg har erfart og reflektert over i pendlingen mellom lærerrollen og den forskende læreren. Mitt empiriske materiale bygger på gjennomføringen av over tjue utviklingssamtaler, der 12 av samtalene er tatt lydopptak av og transkribert. I tillegg har jeg samtale- og refleksjonslogg fra alle samtalene. Materialet er analysert og tolket i lys av filosofene Axel Honneths syn på anerkjennelse i ulike sfærer og Hans-Georg Gadamers dialogforståelse og syn på forforståelsen som en forutsetning for å forstå. Videre bygger jeg på Pierre Bourdieus forståelse av makt og symbolsk vold og Ole-Petter Askheims forståelse av empowerment. Tilnærmingen i analysearbeidet har vært preget av den hermeneutiske sirkelens veksling fra helhet til del, til helhet for å forstå og Alvesson og Sköldbergs syn på refleksivitet. En konstant refleksjon har åpnet for nye forståelser og innsikter når jeg har forsøkt å se bak den spontane forståelsen ved å gi slipp på mine fordommer. I prosjektet har jeg vært opptatt av utviklingen av samtalene, og har derfor innført aksjoner for å endre på min gjennomføring i tråd med innsikter som har oppstått underveis.
Undersøkelsen ga flere innsikter, og viste gjennomgående mange kjennetegn på anerkjennelse, dialog, empowerment og kommunikativ makt. Allikevel, noen samtaler bar delvis preg av det motsatte, og det skyldtes lærers mer vilkårlige tilnærming til at samtalepartnerne var ulike. Kommunikasjonsmønstre i samtalene viste at dialogen økte i tilfeller med mer tause samtalepartnerne, når lærer bekreftet foreldrenes første respons i stedet for å overta for eksempel forklaringen. English:
Dialogue and home- school collaboration is a Master’s degree thesis in Adapted Education at Hedmark University College 2015. The intension of the thesis is to illustrate how I can facilitate a parents- teacher meeting where the dialogue enables the parents to contribute to the education of their child. I have divided the conversation into two parts and write about the second part, which takes place between the adults.
The thesis is based on my work as a teacher carrying out parent- teacher meetings during the spring of 2015. The intension is to illustrate that which characterizes dialogue, and I present what I have experienced and reflected on based on my role as a teacher and my role as a research teacher. My empirical material is built upon carrying out more than twenty parent- teacher meetings, where twelve of these meetings have been recorded and transcribed. In addition I have a log reflecting on each conversation. The material is analysed in light of the philosophers Axel Honneth’s view on recognition in different areas and Hans-Georg Gadamer’s understanding of dialogue and view on understanding as a presupposition to understand. Further I build on Pierre Bourdieu’s understanding of power and symbolic force and Ole-Petter Askheim’s understanding of empowerment. The approach to the analytical work is characterized by the Hermeneutist circle moving from the whole to the part, to whole in order to understand, and Alvesson and Skölderg’s view of reflection. Continual reflection, trying to see beyond my immediate understanding and letting go of my prejudices has revealed new understanding and insight. During the project I have been occupied with developing the conversations, and therefore have applied methods to change my approach according to these new understandings.
Research gave many insights, and showed generally many characteristics of recognition, dialogue, communication power and empowerment. However, some conversations partly indicated the opposite, because of the teacher’s arbitrary approach to the differences of the participants. The pattern of communication in the conversations showed that dialogue increased with the more reticent participants when the teacher confirmed the parent’s first response rather than intervening with an explanation.
Description
Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015.