dc.contributor.author | Ødegård, Kristine | |
dc.date.accessioned | 2015-12-09T14:40:03Z | |
dc.date.available | 2015-12-09T14:40:03Z | |
dc.date.issued | 2015 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2367380 | |
dc.description | Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015. | nb_NO |
dc.description.abstract | Norsk:
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som har som formål å utvikle forståelsen av
litteraturundervisning i engelskfaget. Videre er håpet at denne forståelsen vil kunne gi
grunnlag for refleksjoner omkring litteraturpedagogisk praksis. På grunn av oppgavens
omfang og eget interessefelt har jeg valgt å fokusere på engelsklærere i ungdomsskolen.
Oppgaven kan likevel på mange områder være direkte overførbar til lærere generelt.
For å kunne gi svar på problemstillingen har jeg valgt å gjennomføre en kvalitativ studie
med brevmetoden som metode. Brevmetoden er en relativt ny metode i
forskningssammenheng, men metoden kan beskrives som en mellomting mellom intervju og
spørreskjema. Informantene består av fire lærere fra to ungdomsskoler på Østlandet, men fra
forskjellige kommuner. Informantene fordeler seg med tre informanter på den ene skolen og
en informant på den andre, og alle informantene er kvinner.
Det kan argumenteres for at dette er en oppgave om ”den gode læreren”, om
lærerkompetanse, og om lærerprofesjonen, men det er ikke meningen at oppgaven skal være
en oppskrift på ”den gode læreren”, men heller en studie av hva som kjennetegner læreren
som bruker litteratur som metode for tilpasset opplæring. Hvilket lærings- og kunnskapssyn
ligger til grunn hos disse lærerne? Hvilken fagkompetanse har de? Hvilket forhold har de
selv til litteratur? Og hva kan vi lære av dem? Disse spørsmålene var alle sentrale
forskningsspørsmål i oppgaven, og ble belyst og forsøkt besvart i analyse- og
drøftingskapittelet, med utgangspunkt i teori om tilpasset opplæring, sosiokulturelt
perspektiv og anerkjennelse. I tillegg til ovennevnte tematikk, vil teori om engelsk som
undervisningsfag, litteraturundervisning generelt og i engelskfaget spesielt samt
litteraturlærerens oppgave, være utgangspunkt for analysene.
Analysene viser blant annet at de lærerne som i stor grad arbeider med litteratur i
undervisningen, har et bredt repertoar av arbeidsmetoder, og de har et kunnskapssyn som i
stor grad vektlegger at læring skjer i sosial samhandling med andre. Den største likheten er
derimot hvordan informantene selv har et personlig forhold til engelsk litteratur, og hvordan
de bruker dette personlige forholdet til å inspirere og motivere elevene til å lese. Det finnes
ingen endelige svar på problemstillingen min, men forhåpentligvis er denne masteroppgaven
et utgangspunkt for refleksjon omkring egen lærerrolle og tilpasset opplæring, uavhengig av
hvilket fag det undervises i. | nb_NO |
dc.description.abstract | English:
This master´s thesis is a qualitative study with the intention to develop the understanding of
literature teaching in English. Furthermore I hope that this understanding would be a basis
for reflection of pedagogy approaches to literature. Due to the extent of the thesis, I focus on
English teachers in lower secondary school, but it may also relate to teachers in general.
To answer the thesis´ topic question I have used a fairly new method called ”letter method”.
Letter method is best understood as both an interview and a questionnaire. My participants
consist of four teachers from two different lower secondary schools in Østlandet, but from
different municipalities. There are three participants in one of the schools and one participant
from the other school. All the participants are women.
It may be argued that this is a thesis about ”the good teacher”, about teacher competence and
about the profession of teaching. But on the contrary, the thesis is not supposed to be a
recipe on ”the good teacher”, but rather a study of what characterize teachers who teach
literature as a method for adapted education. What concept of knowledge is basis for these
teachers? What kind of education do they have? What is their personal relationship to
literature? And what can we learn from them? These questions are all central questions in
this master´s thesis, and they will be addressed in the analyse chapter. Theory of adapted
education, a sociocultural perspective and Honneth´s theory of recognition, as well as theory
of English as a teaching subject, literature teaching in general and in English in particular
and the literature teacher´s task, are essential for the analyses.
The analysis shows, among other things, that the teachers who use literature teaching as a
method, have a widely set of teaching material, and that their conception of knowledge
emphasize that learning happens during meaningful activities with others. The most common
feature is how the teachers have a personal interest in literature, and how they use this
relationship to inspire and motivate the pupils to read. There is no definite answer to my
topic question, but hopefully this master´s thesis will be a basis for reflection on different
teaching methods and adapted education for teachers in all subjects. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.subject | MITO | nb_NO |
dc.subject | litteraturundervisning | nb_NO |
dc.subject | engelsk | nb_NO |
dc.subject | tilpasset opplæring | nb_NO |
dc.title | Å realisere tilpasset opplæring gjennom litteraturundervisning. | nb_NO |
dc.title.alternative | Teaching literature as a way of achieving adapted education. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 101 | nb_NO |