• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Den pedagogiske relasjonens vilkår i målstyringssystemet i lys av Martin Bubers filosofiske tenkning.

Golberg, Liv Ingeborg
Master thesis
Thumbnail
Åpne
SPE3006 masteroppgave Liv Ingeborg Golberg.pdf (1.277Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2374657
Utgivelsesdato
2015
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring [45]
Sammendrag
Bakgrunnen for tema i studien var en opplevd vilje og innsats hos mange lærere til å ta

vare på grunnleggende verdier i det pedagogiske praksisfeltet. Muligheten til å skape gode

relasjoner til elevene er viktig for lærerne. En viktig intensjon med studien har vært å

belyse sider ved handlingsrommet for den pedagogiske relasjonen i målstyringssystemet i

et pedagogisk filosofisk-perspektiv. Valg av tema har også bygd på den politiske

samfunnsdebatten om skolens mål og innhold, der det opplevdes at grunnlagsverdiene i

den pedagogiske tradisjonen var lite uttalt. Pedagogisk teori er tydelig på betydningen av

den pedagogiske relasjonen i læringsprosessene, der undervisninga skal gi alle elever like

muligheter til å utvikle evner og talent ut fra egne forutsetninger. Det teoretiske

perspektivet som ble valgt i studien, var Martin Bubers filosofi om mellommenneskelige

møter og relasjonens betydning i oppdragelsen av barn. Dette leda til følgende

problemstilling: «Hvordan kan Bubers tenkning styrke den pedagogiske relasjonen?»

Masterstudien har en kvalitativ design, og tema og problemstilling er undersøkt gjennom

en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. En faglig beskrivelse av handlingsrommet til

den pedagogiske relasjonen dannet bakgrunn for en empirisk undersøkelse med intervju

som metode. Tre lærere ble intervjuet for å få en dypere forståelse for den pedagogiske

relasjonens vilkår og handlingsrom. Intervjuene dannet en empirisk realitetsorientering i

drøftingene av handlingsrommet for den pedagogiske relasjonen i lys av Bubers tenkning.

Det ble søkt etter sider ved Bubers filosofiske nærhetstenkning og hans tanker om

oppdragelsen, som kunne gi støtte til de grunnleggende verdiene som den pedagogiske

relasjonen bygger på.

Empirien viste lærere som bekrefta betydningen av å ha en god relasjonskompetanse, der

relasjonen til elevene i det pedagogiske arbeidet var en forutsetning for læring. Lærerne la

vekt på å se hele mennesket for seg i læringsprosessene. De var tydelig på at den generelle

delen av læreplanen med det integrerte mennesket fikk mindre oppmerksomhet i skolens

planarbeid. Lærerne var opptatt av at kartleggingssystemet kunne ha uheldige

konsekvenser for enkelte elever. De frykta at tilliten til elevene kunne svekkes under

presset om godt dokumenterte kartleggingsresultater - en tillit de klart mente var viktig for

[4]

å bygge og opprettholde en god pedagogisk relasjon til elevene. Empirien viste også at

lærerne opplevde at de gikk på akkord med pedagogiske verdier og profesjonskompetanse.

Drøftinga synliggjorde fellestrekk mellom Bubers menneskesyn og filosofisk tenkning om

de nære møta mellom mennesker og grunnleggende pedagogiske verdier i skolens

intensjonsdokumenter. I realiseringa av disse intensjonene var det viktig for lærerne å ha

en anerkjennende kommunikasjon gjennom gode relasjoner i møta med elevene - møter

med bekreftende nærhet som forteller at jeg ser deg, til møter der veiledning i

læringsaktiviteter var intensjonen. Buber hadde en tenkning om den ujevne asymmetrien i

møte mellom elev og lærer, der han beskrev hvordan lærerne må tilnærme seg elevene for

å gi relasjonen den nødvendige gjensidigheten som nære møter fordrer. Den pedagogiske

relasjonen ble drøfta som en væremåte mellom elev og lærer, der lærerne var bevisst

hvilket ansvar de hadde ut fra maktasymmetrien i relasjonen.

Bubers tenkning om oppdragelsen har flere likheter med vårt danningsperspektiv og

grunnlagsverdier i opplæringa - fellestrekk som bør legge føringer for handlingsrommet til

den pedagogiske relasjonen. Empirien synliggjorde lærere med tydelig vilje og bevissthet

om å kjempe for muligheten til å møte elevene med nærhet, dialog og omsorg i en tilpassa

opplæring. Dette er kvaliteter ved opplæringa som lærerne opplevde fikk mindre

oppmerksomhet fra ledelse og myndigheter. Studiens undersøkelse viste at Bubers filosofi

hadde en tenkning om menneskelig eksistens med hverandre som var like aktuell i vår tid.

En tenkning som kunne være med å styrke den pedagogiske relasjonen og

grunnlagsverdiene i skolen.
Utgiver
Høgskolen i Lillehammer

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit