Hengivne amatørmusikere – to livsfortellinger.

Abstract

Norsk: Denne masteravhandlingen omhandler livshistorien til to amatørmusikere, som bruker mye av tiden sin på frivillige kulturlivet. I tillegg til å være amatørmusikere, har de også til felles at de begge jobber som dirigenter, men ingen av dem har verken formell utdanning eller kvalifikasjoner innen faget. Likevel legger de ned mye tid i en frivillig musikalsk læringspraksis, og de er i så måte ildsjeler for en del av kulturlivet. I denne avhandlingen ønsker jeg å finne ut hva motivasjonen til disse hengivne amatørmusikerne er, og hva som engasjerer dem til å legge ned så mye tid over flere år for at korpsene og deres musikalske læringspraksiser skal lykkes. Derfor har jeg valgt å intervjue to voksne amatørmusikere for å høre deres livsfortellinger og om deres musikalske liv. For å kunne forstå deres engasjement til det frivillige musikklivet bedre, har jeg ved hjelp av teori som hovedsakelig er hentet fra det kulturteoretiske feltet og perspektiver fra musikksosiologi prøvd å begrunne de opplysninger som kom frem fra informantene under intervjuet. Det kom blant annet frem at mye av deres motivasjon er basert på følelsen av å være en del av et større fellesskap og et godt miljø. På mange måter føler de at erfaringene ved å være amatørmusikere og ikke formelt utdannede musikkpedagoger, har bidratt til å styrke deres personlige liv og identitet. I denne avhandlingen finnes det først en innføring i korpshistorie, og progresjonen frem mot dagens korpstradisjon. Dette innebærer også historie og synspunkter ved korpsdeltagelse på 17. mai, samt ulike typer korpsaktiviteter. Deretter følger teoretiske perspektiver som omhandler fellesskap, dirigentrollen, musikk og identitet, og amatørmusiker som begrep. Jeg presenterer så de to livsfortellingene jeg ble kjent med under intervjuene, og diskuterer empirien og resultatene som kom frem. Avslutningsvis belyser jeg de ulike faktorene som svar på problemstillingen.

English: This masters degree deals with the life story of two amateur musicians, who spend a great amount of their time on voluntary cultural life. In addition to being an amateur musician, they also work as conductors, but without a formal education nor qualifications within the field of art. Yet, they put in a lot of time on a volunteer musical learning practice, and in this respect they are enthusiasts for a part of a cultural life. In this thesis, I intend to examine what the motivation of these dedicated amateur musicians is, and what engages them to use so much of their time, over several years, for the marching bands and their musical learning practices to succeed. Therefore, I have chosen to interview two adult amateur musicians to hear about their life stories and their musical lives. In order to have a deepened understanding of their commitment to the voluntary musical life, I have mainly chosen theory collected from the Culture Studies as well as perspectives from music sociology, trying to justify the information that emerged from the informants during the interviews. Some of the findings shows that a great amount of their motivation is based on the feeling of being part of a community with a good environment. In many ways they feel that the experience of being amateur musicians and not formally trained music teachers, has helped to strengthen their personal lives and identity. In this paper, you will first find an introduction on the history of marching bands and the progression to today's tradition. This also includes viewpoints of the marching bands participation on the Norwegian Constitution Day and various types of marching bands activities. This is followed by the theoretical perspectives dealing with fellowship, the conductor role, music and identity, and amateur musician as a concept. Finally, I will present the two life stories I got to know during the interviews and discuss the empirical results that emerged. In conclusion, I will illuminate the various factors of the findings of the study as an answer to the problem presented.